Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 133 oppslagsord

uforstyrra

adjektiv

Tyding og bruk

(som går føre seg) i fred og ro
Døme
  • kunne arbeide uforstyrra

tyrste, tørste 2

tyrsta, tørsta

verb

Opphav

norrønt þy(r)sta

Tyding og bruk

  1. vere tyrst, kjenne torste, trenge væske
    Døme
    • eg tyrster så i varmen;
    • tyrste etter all saltmaten;
    • jorda, plantene tyrster
  2. lengte sterkt
    Døme
    • tyrste etter fred, fridom, ære, makt

Faste uttrykk

  • tyrste i hel
    døy av væskemangel

tusenårig

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld eller har ein alder eller periode på 1000 år
Døme
  • tusenårig fred

trygd

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt trygð; av trygg

Tyding og bruk

  1. det å vere trygg, tryggleik;
    trygg tilstand;
    noko som gjer ein trygg;
    Døme
    • det er ei trygd å vite at …;
    • det ligg ei trygd i det;
    • finne trygd og ro;
    • det følgjer slik trygd med han
  2. økonomisk garanti, kausjon, pant
    Døme
    • gje, stille trygd for eit lån;
    • banken tek trygd i huset
  3. offentleg økonomisk tilskot til folk som kjem i visse vanskelege (økonomiske) stoder (av mellom anna sjukdom, skade, forsytarbyrd, arbeidsløyse) eller er over ein viss høg alder;
    Døme
    • alderstrygd;
    • arbeidsløysetrygd;
    • barnetrygd;
    • morstrygd;
    • sjuketrygd;
    • uføretrygd;
    • ulykkestrygd;
    • leve på trygd;
    • få trygd;
    • heve, auke trygdene
    • pengar utbetalte ved slikt tilskot
      • heve trygda
  4. (vernande) troppeavdeling
    Døme
    • framtrygd;
    • sidetrygd

tryggleik

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å vere trygg;
trygd (1), trygge tilhøve;
trygg hug, ro
Døme
  • å betre tryggleiken i trafikken, tryggleiken til sjøs;
  • arbeide for tryggleik i verdafred og liknande;
  • garantere tryggleiken til eit land;
  • ha tryggleik for at noko (ikkje) skal skje;
  • finne tryggleik og ro;
  • kjenne tryggleik i tilværet;
  • ho har ein eigen tryggleik over seg

tryggingspolitikk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

del av politikken som går ut på å tryggje eksistens og vitale interesser for eit land, eller å tryggje fred og stabilitet i verda

sæle 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt sæla; samanheng med sæl

Tyding og bruk

stor og inderleg glede eller hugnad;
lykke (i æva);
Døme
  • sut og sæle;
  • leve i sæle og fred;
  • den høgaste sæla

slutte

slutta

verb

Opphav

lågtysk sluten, tyding 6 etter latin concludere; sjå konkludere

Tyding og bruk

  1. halde opp, ende;
    Døme
    • slutte arbeidet for dagen;
    • slutte (å drive) sjøen;
    • skulen sluttar 20. juni;
    • slutte av for dagen;
    • slutte i songkoret;
    • slutte (med) å drikke
  2. gjere ferdig, ende
    Døme
    • møtet slutta med ein appell
  3. Døme
    • langrennsdressen slutta tett kring kroppen;
    • pakninga slutta kring skøyten og tetta godt
    • særleg i perfektum partisipp: samle
      • gå i slutta tropp;
      • slutta orden;
      • slutta lagprivat samkome
  4. binde saman
    Døme
    • straumen blir slutta på nytt når vi slår på brytaren
    • i perfektum partisipp:
      • ein slutta straumkrins
  5. avtale, semjast om
    Døme
    • slutte fred, venskap;
    • slutte ein kontrakt
    • skrive kontrakt om
      • slutte ei frakt, ein tankbåt
  6. leie ut, konkludere
    Døme
    • slutte frå det kjende til det ukjende

Faste uttrykk

  • slutte seg saman
    samle seg, slå seg saman
  • slutte seg til
    tenkje, resonnere seg til (noko)
  • slutte seg til
    slå følgje med, seie seg samd med

sjelefred

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

fred, ro i sjela

frille

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt friðla, frilla; samanheng med fred og frende

Tyding og bruk

forelda, nedsetjande: elskarinne (1) (til gift mann)