Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 550 oppslagsord

rett 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt réttr

Tyding og bruk

  1. lovleg eller rettkome krav
    Døme
    • politiske rettar;
    • krevje retten sin;
    • stå på retten sin;
    • alle har same rett til arbeid;
    • vere i sin gode rett;
    • ta seg rett til
  2. Døme
    • gjere rett for maten
  3. rettferd
    Døme
    • med ein viss rett
  4. det at noko syner seg å vere i samsvar med røyndomen
    Døme
    • få rett i noko;
    • gje nokon rett i noko
  5. system av juridiske normer, lover, reglar, sedvanar og liknande;
    rettsleg vedtak
    Døme
    • lov og rett;
    • offentleg rett
  6. Døme
    • møte i retten;
    • saka kjem for retten;
    • retten er sett

Faste uttrykk

  • finne seg til rette/rettes
    tilpasse seg
    • han strever med å finne seg til rette i Noreg
  • gjere rett og skil
    gjere jobben sin, fylle oppgåva si
    • ho er oppteken av å gjere rett og skil
  • gå i rette med
    klandre, laste
    • dei må gå i rette med seg sjølve
  • gå rettens veg
    bruke domstolane
  • hjelpe til rette/rettes
    rettleie
    • ho hjelper han til rette på biblioteket
  • kome til rette/rettes
    bli funnen
    • kofferten kom til rette
  • kome til sin rett
    bli verdsett etter forteneste;
    få bruke evnene sine fullt ut
    • musikken kom til sin rett;
    • ekspertisen hans kjem til sin rett
  • la nåde gå for rett
    døme mildare enn lova krev
  • leggje til rette/rettes
    rydde, ordne;
    førebu
    • kommunen legg til rette for søppelsortering
  • liggje til rette/rettes
    høve, passe bra
    • forholda ligg godt til rette for effektivt arbeid no
  • med rette
    med god grunn
    • han er med rette uroleg for klimaet
  • rett skal vere rett
    det må seiast for å vere rettferdig (ofte sagt som innleiing eller avslutning for å moderere kritikk)
  • setje seg til rette/rettes
    setje seg i lagleg og makeleg stilling
  • snakke nokon til rette/rettes
    snakke nokon til fornuft;
    irettesetje
  • stå til rette/rettes
    stå til ansvar
    • han må stå til rette for gjerningane sine
  • ta seg til rette/rettes
    sjølv ta det ein meiner ein har krav på
  • vise til rette/rettes
    • irettesetje
      • læraren viste eleven til rette
    • hjelpe, rettleie
      • ho tek imot gjestene og hjelper dei til rette

rente 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt renta, frå mellomalderlatin; av latin reddere ‘gje igjen’

Tyding og bruk

  1. inntekt i prosent av kapital som er lånt ut eller sett i bank
    Døme
    • få renter av sparepengane
  2. prosentrekna godtgjersle for retten til å disponere kapital
    Døme
    • ei rente på 4 prosent pro anno;
    • betale renter og avdrag

Faste uttrykk

  • effektiv rente
    rente på lån per år, irekna gebyr og andre kostnader;
    til skilnad frå nominell rente
  • gje att med renter
    reagere kraftig
  • nominell rente
    rente på lån per år, utan at gebyr og andre utgifter er rekna med;
    til skilnad frå effektiv rente

brigade

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, frå italiensk brigata; av mellomalderlatin briga ‘strid’

Tyding og bruk

  1. operativ hæravdeling som er sett saman av fleire bataljonar med støtteavdelingar
    Døme
    • sende ut ein brigade i internasjonale operasjonar
  2. organisert samling av menneske som arbeider for ei sak
    Døme
    • ein brigade med ungdomar som skal drive solidaritetsarbeid i Latin-Amerika

brilleglas

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

linse (3) av glas eller plast sett inn i ei innfatning og slipt så ho korrigerer for synsfeil

merkestein

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

stein sett opp til grensemerke, vegmerke eller liknande;

diploid

adjektiv

Uttale

diplo-iˊd

Opphav

av gresk diploos ‘dobbel’ og eidos ‘utsjånad’

Tyding og bruk

om celle eller organisme: som har to sett kromosom;
til skilnad frå haploid

haploid

adjektiv

Uttale

haplo-iˊd

Opphav

av gresk haploos ‘enkel’ og -id

Tyding og bruk

om celle eller organisme: som har berre eitt sett kromosom;
til skilnad frå diploid

oppstadvev

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt uppstaða ‘det å stå oppreist’

Tyding og bruk

gammal type vevstol som blir sett attåt ein vegg slik at vevnaden heng loddrett

oppsetjing, oppsetting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å setje opp eller byggje
    Døme
    • oppsetjinga av huset
  2. måte eit teaterstykke er sett opp på
  3. framsyning av ein film eller eit teaterstykke
    Døme
    • filmen er klar for oppsetjing
  4. det å heise eller plassere opp på ein høgare stad;
    Døme
    • ein gammal plass for oppsetjing av båtar

program

substantiv inkjekjønn

Opphav

av gresk prographein ‘kunngjere skriftleg på førehand’

Tyding og bruk

  1. plan for ei verksemd, eit tiltak eller liknande
    Døme
    • turen gjekk etter programmet
  2. (hefte med) oversyn over ei tilskiping, ei teaterframsyning, ein konsert, radio- eller fjernsynssendingar eller liknande
    Døme
    • har du kjøpt program?
  3. Døme
    • ta filmen av programmet
  4. sending i radio, fjernsyn eller på nett (1, 6)
    Døme
    • eit program om Hulda Garborg
  5. retningslinjer for ein organisasjon, eit politisk parti eller liknande
    Døme
    • partiets program
  6. sett av instruksjonar for ein teknisk prosess
  7. innstilling på automat eller maskin som gjer at noko blir utført på ein viss måte
    Døme
    • vaskemaskina har program for til dømes ullvask

Faste uttrykk

  • ha på programmet
    ha planar om
    • kva har du på programmet i kveld?
  • setje på programmet
    ta med på liste over gjeremål
  • stå på programmet
    vere planlagt;
    stå for tur