Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 68 oppslagsord

, føde 3

føda

verb

Opphav

norrønt fǿða

Tyding og bruk

  1. gje, skaffe mat til;
    fôre;
    forsørgje
    Døme
    • ein godt;
    • seg sjølv;
    • garden kan fem kyr;
    • på ein familie
  2. om kvinne (eller meir sjeldan hodyr): setje til verda
    Døme
    • eit barn;
    • ormen før levande ungar;
    • ho fødde i går;
    • utan smerte;
    • ho er fødd i 1950;
    • vere fødd blind;
    • fru Ås, fødd Olsen;
    • ingen er fødd meister
    • brukt som adjektiv
      • han er den fødde gjøglar
  3. Døme
    • tida før nye tankar

Faste uttrykk

  • bli fødd på ny
    bli (åndeleg) atterfødd
  • bli fødd
    kome til verda
  • fø fram
    ale eller fostre opp
    • fø fram ein kalv;
    • ho fødde fram ein son
  • fø opp
    ale eller fostre opp
    • fø opp 70 kje;
    • fø opp ungar
  • ikkje fødd i går
    slett ikkje urøynd;
    ikkje lett å lure

fantomsmerte

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

smerte som synest å kome frå amputert kroppsdel

enkjemannsstøyt, enkemannsstøyt

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

olbogestøyt (2) som gjev sterk, men kortvarig smerte

blø, bløde

bløda

verb

Opphav

norrønt blǿða; samanheng med blod

Tyding og bruk

  1. miste blod;
    lide blodtap
    Døme
    • blø frå hovudet;
    • blø på leppa;
    • blø naseblod;
    • blø seg i hel;
    • ho blødde kraftig
  2. skilje ut blod
    Døme
    • såret blør
    • brukt som adjektiv
      • blødande magesår
  3. skilje ut væske eller farge
    Døme
    • treet blør;
    • garnet blør farge
  4. brukt biletleg i uttrykk for sorg og smerte
    Døme
    • hjartet blør;
    • med blødande hjarte
  5. i overført tyding: unngjelde, svi (1
    Døme
    • det fekk han blø for
  6. i overført tyding: bli tappa for naudsynte ressursar, verdiar eller liknande
    Døme
    • landbruket og bygdene blør
  7. brukt poetisk: lyse raudt;
    Døme
    • kveldshimmelen blødde

bite

bita

verb

Opphav

norrønt bíta

Tyding og bruk

  1. setje tennene (eller tilsvarande harde munndelar) i (noko)
    Døme
    • hunden beit han;
    • bite av ein munnfull av kaka;
    • bli biten av eit insektstukken;
    • ho beit ein bit av eplet
  2. lage (noko) eller nå eit resultat med å bite (1)
    Døme
    • bite hol i noko
  3. om fisk: ta agnet
    Døme
    • fisken bit godt
  4. om kvass reiskap: ha evne til å skjere, hogge
    Døme
    • kniven bit godt
  5. valde smerte
    Døme
    • kulda bit i andletet

Faste uttrykk

  • bite frå seg
    forsvare seg (med kvasse ord)
  • bite hovudet av skamma
    undertrykkje skamkjensla
  • bite i det sure eplet
    finne seg i noko ein ikkje liker
  • bite i graset
    tole nederlag;
    tape (2
  • bite i hop tennene
    ta seg saman;
    halde ut
    • han beit i hop tennene og arbeidde så sveitten draup av han
  • bite i seg
    ikkje la seg merke med (ei kjensle);
    finne seg i (ei krenking) utan å ta til motmæle
    • desse påstandane måtte ho bite i seg
  • bite på
    • la seg narre;
      tru på
      • dei beit på tilbodet
    • ha innverknad på;
      verke
      • alderen bit ikkje på han
  • bite seg fast
    setje seg fast;
    bli verande
    • arbeidsløysa fekk bite seg fast;
    • smertene bit seg fast i kroppen
  • bite seg merke i
    feste seg nøye ved (noko)
    • han beit seg merke i ei setning i sakspapira
  • noko å bite i
    mat;
    jamfør biteti
    • kaffi og noko å bite i

avskape

avskapa

verb
kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

lage om;
Døme
  • andletet er avskapt av smerte

au 3

interjeksjon

Opphav

jamfør norrønt aufi

Tyding og bruk

  1. i utrop, som uttrykk for fysisk smerte
    Døme
    • au! du trør på meg!
  2. brukt i uttrykk for uventa vonbrot, lei overrasking
    Døme
    • au da, var det så mange feil?

anestesi

substantiv hankjønn

Uttale

anestesiˊ

Opphav

frå gresk ‘kjensleløyse’

Tyding og bruk

  1. kjensleløyse særleg mot smerte- og sanseinntrykk på grunn av bedøvingsmiddel eller sjukdom;
    Døme
    • operasjonen krev at pasienten får lokal anestesi
  2. kortord for anestesiologi
    Døme
    • professor i anestesi;
    • spesalistutdanna innan anestesi