Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 89 oppslagsord

enkelmannspakke, enkeltmannspakke

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

lita pakke med steril forbinding og kompress (1, 1) til å leggje på sår

avlevere

avlevera

verb

Tyding og bruk

  1. levere (1) frå seg
    Døme
    • avlevere ei pakke;
    • skodespelaren avleverer replikkane med truverd;
    • spelarane må avlevere meir presise pasningar
  2. i militærspråk, ved oppstilling eller liknande: gje over kommandoen over ei avdeling til eit overordna befal

vegvals, vegvalse

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

maskin med store tromlar til å pakke saman veglekamen med

vatt

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

gjennom tysk og, nederlandsk, frå mellomalderlatin wadda; kanskje opphavleg arabisk batin ‘(vattert) fôr’

Tyding og bruk

  1. (plate av) laust samantvinna (bomulls)fibrar
    • reinse eit sår med vatt vætt i sprit;
    • pynte med granbar og vatt;
    • isolere med vatt
  2. i overført tyding:
    • pakke meiningane inn i vattuttale seg varsamt

vakuumpakke

vakuumpakka

verb

Tyding og bruk

pakke (2 (i folie) slik at det blir lufttett med undertrykk;
særleg i perfektum partisipp:
Døme
  • vakuumpakka pålegg i plast

tøle 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. i fleirtal: reiskapar;
    leiker;
    utstyr, saker
    Døme
    • pakke saman tølene sine;
    • ta tølene og gå;
    • eg skal sjå etter i tølene minei sakene mine, i gøymet mitt
  2. toskete eller jålete menneske

tulle 3

tulla

verb

Opphav

truleg samanheng med islandsk þyrla ‘kvervle’ og med tville

Tyding og bruk

  1. svinge seg rundt (i dans til dømes)
  2. røre (noko) rundt
    Døme
    • tulle grauten
  3. Døme
    • tulle tråden på snella;
    • tulle kring ungen;
    • tulle papir om varene
  4. Døme
    • tulle saman kleda;
    • trådane har tulla seg saman;
    • liggje (som) ihoptulla
  5. falle (over ende)
    Døme
    • tulle i koll
  6. handle dumt eller planlaust
    Døme
    • tulle seg borti noko muffens;
    • enn at vi tulla oss hit da!
    • tulle bort nøklane, formuen, tida;
    • eg har gått berre og tulla på jobben i dag
  7. ta feil;
    seie gale
    Døme
    • nei, no tullar eg visst;
    • tulle i gongetabellen
  8. vere uklar i hovudet;
    Døme
    • liggje og tulle i ørska
  9. ikkje meine alvor;
    Døme
    • eg tullar berre;
    • tulle med jentene
  10. syngje utan tekst;

Faste uttrykk

  • tulle seg bort
    gå seg vill (til dømes i skogen)

tulte

tulta

verb

Tyding og bruk

lage ein tult, balle, pakke
Døme
  • tulte (saman) kleda

tross

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom tysk, frå fransk trousse ‘pakke’, eigenleg ‘lomme’; same opphav som truse

Tyding og bruk

eldre nemning for: tren (2)

treull

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

smale bandforma sponar av tre (1, 2), nytta til å pakke skøyre ting i eller til isolering