Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 142 oppslagsord

naudrett, nødrett

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

rett (2, 1) til å setje seg ut over lova for å hindre at person eller gods kjem i fare eller blir skadd

kommutativ

adjektiv

Tyding og bruk

i matematikk: som kan bytast om

Faste uttrykk

  • den kommutative lova
    reknemetode som gjev høve til å byte om rekkjefølgja på ledda utan at resultatet blir endra

bryte

bryta

verb

Opphav

norrønt brjóta

Tyding og bruk

  1. få til å breste med bøying og trykk;
    rive av;
    slite laust;
    Døme
    • bryte foten;
    • bryte sund hamarskaftet;
    • bryte lin
  2. arbeide opp;
    få fram;
    Døme
    • bryte malm;
    • bryte jord
  3. om sjø: kome som brenningar (2
    Døme
    • bølgjene bryt mot stranda
  4. minske (1) verknaden av;
    Døme
    • moloen bryt bølgjene
  5. drive med bryting (3)
    Døme
    • bryte mot nokon frå ein annan klubb
  6. endre retning på noko
    Døme
    • linsa bryt lysstrålane
  7. få noko til å stogge;
    gjere slutt på noko
    Døme
    • bryte ei telefonsamtale;
    • mange deltakarar måtte bryte løpet
  8. la vere å oppfylle eller rette seg etter
    Døme
    • bryte lova;
    • bryte helgefreden;
    • bryte ein lovnad
  9. Døme
    • bryte ein kode

Faste uttrykk

  • bryte av
    • knekkje eller brekke av
      • bryte av greiner på treet
    • avbryte
      • bryte av utdanninga
  • bryte fram
    bli synleg;
    kome til uttrykk
    • gleda kunne bryte fram;
    • uviljen braut fram
  • bryte gjennom
    • kome fram;
      bli synleg
      • sola bryt gjennom skydekket
    • slå gjennom;
      bli kjend
      • han braut gjennom som standupkomikar
  • bryte handbak
    delta i styrkeprøve der det gjeld å presse handbaken til motstandaren i bordplata
  • bryte inn
    avbryte
    • ho braut inn med ein kommentar
  • bryte laus/laust
    begynne brått og veldig
    • uvêret braut laus
  • bryte med
    • sjå bort frå;
      ignorere
      • bryte med reglane
    • vende seg bort frå noko eller nokon;
      gjere slutt på ein venskap eller eit kjærleiksforhold
      • bryte med narkotikamiljøet
  • bryte ned
    • rive over ende
      • ho ville bryte ned hagegjerdet
    • løyse opp
      • det tek tid å bryte ned plast i naturen
    • svekkje, øydeleggje
      • bryte ned fordomar
  • bryte opp
    • opne med makt
      • han braut opp døra
    • dra av stad
      • gjestene braut opp ved sjutida
  • bryte på
    snakke (eit språk) med aksent
    • bryte på tysken
  • bryte saman
    • gå i stykke
      • maskinen braut saman;
      • keisardømet braut saman
    • uttrykkje sterke kjensler
      • han braut saman i gråt
    • bli avbroten
      • forhandlingane braut saman
  • bryte seg fram
    trengje seg fram med makt
    • storindustrien braut seg fram;
    • innestengd gråt braut seg fram
  • bryte seg gjennom
    trengje gjennom
    • bryte seg gjennom isen
  • bryte seg inn
    ta seg inn gjennom stengsel utan lov
    • han braut seg inn på hotellrommet
  • bryte ut
    • gje uttrykk for kjensler
      • bryte ut i song
    • bli synleg;
      gjere seg gjeldande
      • ein epidemi kan bryte ut
    • kome seg vekk frå
      • bryte ut av køen

lynsjestemning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

hatefull og opphissa stemning hos ei folkemengd som vil ta lova i eigne hender

likskap

substantiv hankjønn

Opphav

av lik (3

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ytre likskap;
    • det nye bygget har stor likskap med det gamle bygget
  2. det å ha same status, kår, rettar
    Døme
    • sosial likskap;
    • likskap for lova;
    • fridom, likskap og brorskap

Faste uttrykk

  • i likskap med
    slik som, tilsvarande
    • landet fekk, i likskap med mange andre, problem med økonomien på denne tida

lik 3

adjektiv

Opphav

norrønt líkr, opphavleg ‘som har same form’

Tyding og bruk

  1. som minner om eller liknar på andre eller noko anna;
    Døme
    • vere lik mor si;
    • like barn leiker best;
    • han er svært lik seg på biletet;
    • du er deg sjølv lik
  2. som heilt ut stemmer overeins;
    identisk med
    Døme
    • ei nautisk mil er lik 1852 m;
    • formuen min er lik null;
    • alle er like for lova;
    • lik løn for likt arbeid
    • brukt som adverb
      • dele likt
  3. særleg i komparativ og superlativ: dugande, god, bra
    Døme
    • vêret er likare i dag (enn i går);
    • kameraten var ikkje stort likare;
    • den likaste av hestane;
    • det er likast du går no

Faste uttrykk

  • kome til liks
    semjast
    • kome til liks om kva ein skal gjere
  • likt og ulikt
    alle slag;
    viktig og uviktig
  • likt til
    som ser ut til noko;
    rimeleg, sannsynleg
    • ut frå vedtaket er det likt til at talet blir redusert;
    • vi såg ikkje likt til røyk
  • til liks med
    sameleis, på same vis som
  • var det likt seg
    brukt for å seie at noko er utenkjeleg;
    langt ifrå, på ingen måte
    • løn vil ho ikkje ha, var det likt seg då!
  • vere seg sjølv lik
    ikkje ha forandra seg
    • du er deg sjølv lik, du

medhald

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

det å halde med nokon;
Døme
  • gje nokon medhald i noko;
  • få medhald hos grannane

Faste uttrykk

  • i medhald av
    i samsvar med, med heimel i (lova)

legitim

adjektiv

Opphav

frå latin , av lex (genitiv legis) ‘lov’; jamfør fransk légitime

Tyding og bruk

som er i samsvar med lova;
motsett illegitim
Døme
  • eit legitimt krav

lagrett

substantiv hankjønn

lagrette

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt lǫgrétta; av lag-

Tyding og bruk

  1. fram til 2019: jury (1) i lagmannsretten
  2. i mellomalderen: utval av eit lagting (3) som mellom anna tolka lova

lagmann

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt lǫgmaðr; av lag-

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: lovkunnig mann som tolka lova på tinget (2;
    domar