Nynorskordboka
legitim
adjektiv
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
legitim | legitimt | legitime | legitime |
gradbøying | ||
---|---|---|
komparativ | superlativ ubunden form | superlativ bunden form |
legitimare | legitimast | legitimaste |
Opphav
frå latin , av lex (genitiv legis) ‘lov’; jamfør fransk légitimeTyding og bruk
Døme
- eit legitimt krav