Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 72 oppslagsord

trygd

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt trygð; av trygg

Tyding og bruk

  1. det å vere trygg, tryggleik;
    trygg tilstand;
    noko som gjer ein trygg;
    Døme
    • det er ei trygd å vite at …;
    • det ligg ei trygd i det;
    • finne trygd og ro;
    • det følgjer slik trygd med han
  2. økonomisk garanti, kausjon, pant
    Døme
    • gje, stille trygd for eit lån;
    • banken tek trygd i huset
  3. offentleg økonomisk tilskot til folk som kjem i visse vanskelege (økonomiske) stoder (av mellom anna sjukdom, skade, forsytarbyrd, arbeidsløyse) eller er over ein viss høg alder;
    Døme
    • alderstrygd;
    • arbeidsløysetrygd;
    • barnetrygd;
    • morstrygd;
    • sjuketrygd;
    • uføretrygd;
    • ulykkestrygd;
    • leve på trygd;
    • få trygd;
    • heve, auke trygdene
    • pengar utbetalte ved slikt tilskot
      • heve trygda
  4. (vernande) troppeavdeling
    Døme
    • framtrygd;
    • sidetrygd

tjuesesse

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt tvítugsessa; sjå -sesse

Tyding og bruk

om norrøne forhold: skip med tjue rorbenker på kvar side

tjeld 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt tjald

Tyding og bruk

  1. åkle, (vegg)teppe;
  2. tørkle, klede til å ha over akslene;
  3. om norrøne forhold: telt av seglduk eller liknande til å reise om bord i båt eller på land

tingmann

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. om norrøne forhold: mann som er til stades på eit ting (2, 2)

tingfred

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

om norrøne forhold: ro og trygd mens eit ting (2, 2) varte

thorn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þorn ‘torn, pigg’

Tyding og bruk

bokstav i det norrøne og det islandske alfabetet (þ)

fylkje, fylke 2

fylkja, fylka

verb

Opphav

norrønt fylkja; av folk

Tyding og bruk

om norrøne forhold: stille opp (hær)
Døme
  • fylkje hæren

Faste uttrykk

  • fylkje seg
    samle seg;
    stille seg opp
    • fylkje seg om fanene

fostbrorskap

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

om norrøne forhold: høgtideleg truskapsavtale mellom to menn, ofte med blodblanding
Døme
  • sverje fostbrorskap

fostbror

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fóstbróðir; av foster

Tyding og bruk

  1. om norrøne forhold: person i fostbrorskap

fe 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt

Tyding og bruk

  1. krøter, husdyr (særleg ku, sau og geit)
    Døme
    • gjete feet;
    • folk og fe
  2. Døme
    • ditt fe!
    • eg har vore eit fe!

Faste uttrykk

  • fe og frægd
    om norrøne forhold: rikdom og ære;
    jamfør frægd (1
    • vinne fe og frægd
  • norsk raudt fe
    dominerande storferase i Noreg;
    forkorta NRF