Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 79 oppslagsord

hjelm

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hjalmr; samanheng med hylje

Tyding og bruk

  1. hovudplagg av hardt materiale som vernar mot hogg, slag, støyt og liknande
    Døme
    • i mange yrke er det påbode å bruke hjelm;
    • soldaten hadde hjelm på seg
  3. kornstakk med tak;
    òg om berre taket
  4. Døme
    • det er ein stygg hjelm over han;
    • han har ein hjelm attpå faren – liknar på
Artikkelside

hikre

hikra

verb

Tyding og bruk

  1. le spottande;
    om dyr: lage lyd i korte støyt
  2. hutre, higre
Artikkelside

attakk

substantiv inkjekjønn

Uttale

atakˊk

Opphav

av fransk attaque; sjå attakkere

Tyding og bruk

  1. plutseleg, kraftfullt åtak (1)
    Døme
    • gjere attakk mot nabolandet
  2. plutseleg utbrot av sjukdom;
    Døme
    • førebyggje nye attakk
  3. presis og kraftfull innleiing av musikalsk stykke eller passasje (3);
    kraftfull musikkstil
    Døme
    • fiolinisten har eit attakk som skaper dei mest spenningsladde støyt
Artikkelside

friholt

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av lågtysk wrifholt ‘tre ein gnir mot’; jamfør holt (1

Tyding og bruk

rund bjelke på skipsreling som tek imot støyt når skipet legg til kai;
Artikkelside

defibrillering

substantiv hokjønn

Opphav

av latin de- og fibra ‘tråd’; jamfør de-

Tyding og bruk

i medisin: metode til behandling av hjarteflimmer med bruk av elektriske støyt
Artikkelside

blåmerke

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

blått merke (1, 2) i huda etter støyt eller slag
Artikkelside

yt

substantiv hankjønn

Opphav

av yte (2

Tyding og bruk

Døme
  • ho gav han ein yt i ryggen;
  • setje yten på – gje ein støyt, støyte el. skuve til
Artikkelside

volte

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, frå italiensk volta ‘vending, gang’; opphavleg av latin volvere ‘snu’

Tyding og bruk

  1. i fekting: bråkast, vending for å bøye unna for støyt
  2. stup med framlengs eller baklengs heilvending av kroppen
  3. i gymnastikk: sidelengs sprang over hest
  4. det å styre hest i ring rundt seg til dømes med taum;
    sirkelrund bane som ein hest følgjer i rideøvingar
  5. ridetime med elevgruppe

Faste uttrykk

  • slå volte
    gjere rundkast
Artikkelside

vektlyfting, vektløfting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

idrettsgrein der ein lyftar ei skivestong, vekt (3) frå golvet opp til strake armar over hovudet;
jamfør II press 3, rykk 3 og støyt 8
Artikkelside

tåstøyt

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

støyt (6), lêrlapp på tåa på ein sko
Artikkelside
Side 5 av 8