Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
79
oppslagsord
hjelm
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hjalmr
;
samanheng
med
hylje
Tyding og bruk
hovudplagg av hardt materiale som vernar mot hogg, slag, støyt
og liknande
Døme
i mange yrke er det påbode å bruke hjelm
;
soldaten hadde hjelm på seg
hylster
;
skolm
kornstakk med tak
;
òg om berre taket
åsyn
,
utsjånad
Døme
det er ein stygg hjelm over han
;
han har ein hjelm attpå faren
–
liknar på
Artikkelside
hikre
hikra
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
le spottande
;
om dyr: lage lyd i korte støyt
hutre,
higre
Artikkelside
attakk
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Uttale
atakˊk
Opphav
av
fransk
attaque
;
sjå
attakkere
Tyding og bruk
plutseleg, kraftfullt
åtak
(1)
Døme
gjere attakk mot nabolandet
plutseleg utbrot av sjukdom
;
anfall
(1)
;
ri
(
1
I
, 1)
Døme
førebyggje nye attakk
som etterledd i ord som
hjarteattakk
presis og kraftfull innleiing av musikalsk stykke eller
passasje
(3)
;
kraftfull musikkstil
Døme
fiolinisten har eit attakk som skaper dei mest spenningsladde støyt
Artikkelside
friholt
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
wrifholt
‘tre ein gnir mot’
;
jamfør
holt
(
1
I)
Tyding og bruk
rund bjelke på skipsreling som tek imot støyt når skipet legg til kai
;
fender
(1)
Artikkelside
defibrillering
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
latin
de-
og
fibra
‘tråd’
;
jamfør
de-
Tyding og bruk
i medisin: metode til behandling av
hjarteflimmer
med bruk av elektriske støyt
Artikkelside
blåmerke
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
blått
merke
(
1
I
, 2)
i huda etter støyt
eller
slag
Artikkelside
yt
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
yte
(
2
II)
Tyding og bruk
skuv
(
1
I)
,
støyt
Døme
ho gav han ein yt i ryggen
;
setje yten på
–
gje ein støyt, støyte el. skuve til
Artikkelside
volte
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
,
frå
italiensk
volta
‘vending, gang’
;
opphavleg av
latin
volvere
‘snu’
Tyding og bruk
i fekting: bråkast, vending for å bøye unna for støyt
stup med framlengs
eller
baklengs heilvending av kroppen
i gymnastikk: sidelengs sprang over hest
det å styre hest i ring rundt seg
til dømes
med taum
;
sirkelrund bane som ein hest følgjer i rideøvingar
ridetime med elevgruppe
Faste uttrykk
slå volte
gjere rundkast
Artikkelside
vektlyfting
,
vektløfting
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
idrettsgrein der ein lyftar ei skivestong,
vekt
(3)
frå golvet opp til strake armar over hovudet
;
jamfør
II press 3
,
rykk 3
og
støyt 8
Artikkelside
tåstøyt
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
støyt
(6)
, lêrlapp på tåa på ein sko
Artikkelside
Forrige side
Side 5 av 8
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100