Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
87
oppslagsord
linjepapir
,
linepapir
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
papir med kraftige, vassrette linjer brukt som underlag for ulinjert skrivepapir
Artikkelside
matte
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
lågtysk
;
frå
latin
Tyding og bruk
fletta
eller
vove golvteppe
som etterledd i ord som
dørmatte
golvmatte
madrassliknande underlag for turn, bryting
og liknande
dekke
(
1
I
, 1)
,
lag
(1)
som etterledd i ord som
grasmatte
Faste uttrykk
halde seg på matta
te seg rimeleg og sømeleg
;
beherske seg
Artikkelside
feste
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
fast
Tyding og bruk
stad eller punkt der ein festar eller får fast noko
;
fast underlag
Døme
få feste med handa
;
finne feste for foten
;
skismurning som gjev godt feste
;
det hender at eit og anna feste ryk
som etterledd i ord som
ankerfeste
fotfeste
rotfeste
tannfeste
i
overført tyding
: noko stabilt å halde seg til
;
støtt grunnlag
;
haldepunkt
Døme
finne eit feste i livet
skaft eller handtak på sverd og liknande
fangline
leige av jord eller tomt
;
bygsel
Døme
få feste på garden
truloving
(2)
,
festarmål
Artikkelside
kuvertbrikke
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
brikke
(2)
brukt som underlag for ein
kuvert
(1)
Artikkelside
kvistlakk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
kvist
Tyding og bruk
lakk som kan strykast på
kvist
(2)
som underlag for måling
Artikkelside
stå på kne
Tyding og bruk
ha eitt eller begge knea mot eit underlag
;
Sjå:
kne
Artikkelside
kne
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
kné
Tyding og bruk
ledd mellom lår og legg
Døme
krype på kne og olbogar
;
slå seg på kneet
;
ha vondt i knea
;
han låg på kne på golvet
framsida av
kne
(1)
og den nedre delen av låret
;
jamfør
fang
(2)
Døme
sitje på kneet til faren
del av bukse som dekkjer framsida på
kne
(1)
;
utposing på buksebein
Døme
ei bukse med hol på kneet
;
få kne i buksene
i
botanikk
: ledd på
stengel
vinkelforma del av noko
;
bend
(3)
Døme
kne på vassrøyr
krapp sving på fjord, elv, dal og liknande
;
smal bergrygg
Faste uttrykk
be på sine kne
be inntrengjande om noko
bøye kne for
knele
for
vise seg underdanig eller vise respekt for
falle på kne
knele
ho fall på kne og bad
i kne
med minst eitt av knea mot underlaget
sige i kne under børa
ikkje nå/rekkje til knea
ikkje kunne måle seg med
han når ikkje faren til knea som musikar
kome/vere på knea
bli eller vere dårleg stelt økonomisk eller psykisk
skjelve i knea
vere redd
stå på kne
ha eitt eller begge knea mot eit underlag
til knes
opp til kneet
stå til knes i vatn
;
kjolen rekk til knes
heilt, fullstendig
stå til knes i korrupsjonssaker
tvinge nokon i kne
presse nokon til lydnad
vatn i kneet
tilstand med unormalt mykje leddvatn i kneleddet
vere på knea etter nokon
vere forelska i nokon
Artikkelside
underliggjar
,
underliggar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
underlag
,
fundament
;
underliggjande panel
Artikkelside
vekt
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
seint
norrønt
vekt
,
frå
lågtysk
;
av
vege
(
2
II)
Tyding og bruk
i
fysikk
: kraft som ein lekam i jamvekt verkar på eit underlag med
;
tyngd
(
1
I)
Døme
selje fisk, høy etter vekt
;
mjølsekken held ikkje vekta
–
er for lett
;
handelsmannen gav god vekt
–
litt rikeleg
;
gå opp, ned i vekt
som etterledd i
eigenvekt
motvekt
nettovekt
slaktevekt
i
overført tyding
:
stupe under vekta av ansvaret
vektsystem
Døme
bruke titalssystemet i mål og vekt
så mykje av ei vare som ein veg i éin gong
Døme
ei vekt smør
idrettsreiskap laga av ei stong med skive(r) i kvar ende
lyfte vekter
reiskap (apparat, instrument) til å
vege
(
2
II)
med
Døme
leggje, vege noko på vekta
som etterledd i
badevekt
fjørvekt
skålvekt
i astrologi: person som er fødd i stjerneteiknet Vekta (mellom 23. september og 22. oktober)
Døme
han er vekt
i
idrett
: vektklasse i boksing
som etterledd i
bantamvekt
flugevekt
tungvekt
Faste uttrykk
i laus vekt
om vare: som ikkje er pakka og vegen på førehand
selje grønsaker i laus vekt
;
prisen på matpoteter i laus vekt
leggje vekt på
la (noko) telje sterkt
ho legg vekt på erfaring
Artikkelside
gje seg
Tyding og bruk
Sjå:
gje
om underlag: sige, svikte, gje etter
Døme
golvet gav seg under han
avta i styrke
;
gå tilbake
Døme
stormen har gjeve seg
;
sjukdomen har gjeve seg
gje etter
(2)
;
bøye av
slutte
(1)
med noko
Døme
han har gjeve seg med idretten
;
no får du gje deg med dette tullet!
Artikkelside
Forrige side
Side 4 av 9
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100