Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 55 oppslagsord

renne 3

renna

verb

Opphav

norrønt renna

Tyding og bruk

  1. om væske: strøyme, flyte (1
    Døme
    • elva rann strid;
    • tårene renn;
    • rennande vatn;
    • Lågen renn ut i Mjøsa;
    • renne over
    • om kar (II):
      • renne full, tom
    • drype (1
      • stearinlyset renn
  2. Døme
    • sola, dagen rann
  3. Døme
    • blad som renn frå lauk og frø;
    • åkeren renndet spirer, gror i åkeren
  4. gli, kome i fart (og nå fram til)
    Døme
    • sinnet rann av han;
    • det rann meg i hugeg kom på;
    • renne i augafalle i auga; gjere inntrykk

Faste uttrykk

  • la munnen renne
    snakke fort; skravle i veg
  • renne opp
    smelte, bråne

fløyte 4

fløyta

verb

Opphav

norrønt fleyta ‘få til å flyte’, av fljóta ‘flyte’; kausativ til flyte (1

Tyding og bruk

  1. få til å flyte;
    få på flot
    Døme
    • fløyte ein båt;
    • fløyte garnet
  2. føre på vatnet, la drive
    Døme
    • fløyte tømmer
  3. lette frå grunnen
    Døme
    • fløyte ein stein
  4. skunde på;
    lette, hjelpe på
    Døme
    • fløyte arbeidet

Faste uttrykk

  • fløyte seg
    • flyte opp;
      halde seg flytande
    • gå fortare
      • klokka fløyter seg to minutt i døgnet

flytande

adjektiv

Opphav

presens partisipp av flyte (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • halde seg flytande;
    • flytande vindmøller på havet
  2. som er i væskeform
    Døme
    • flytande naturgass
  3. Døme
    • flytande grense
  4. som har flyt;
    Døme
    • tale flytande engelsk
    • brukt som adverb
      • tale engelsk flytande

Faste uttrykk

  • flytande føde
    næring i væskeform
  • flytande hotell
    stort turistskip
  • flytande kapital
    fritt disponibel kapital
  • flytande kurs
    valutakurs som følgjer tilbod og etterspurnad
  • flytande rente
    rente som kan endrast i avtaleperioden
  • i flytande form
    i væskeform

fløyt 1

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med flyte (1

Tyding og bruk

våtlendt jordstykke

flytte

flytta

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt flytja; samanheng med flyte (1 , opphaveleg ‘la flyte bort’

Tyding og bruk

  1. føre til ein annan stad
    Døme
    • flytte brikkene i ludo;
    • flytte blikket;
    • han flyttar stolen nærmare
  2. skifte tilhaldsstad eller bustad
    Døme
    • flytte heimanfrå;
    • flytte på setra;
    • flytte inn i nytt hus;
    • skal du snart flytte?
    • han flyttar inn i barndomsheimen;
    • ho flytta frå Moss til Oslo;
    • dei har flytta frå kvarande;
    • mange arbeidsplassar er flytta ut av byen;
    • ho kjem flyttande frå byen

Faste uttrykk

  • flytte grenser
    endre eller få ein til å endre oppfatning
    • denne bilen representerer teknologisk nytenking og flyttar grenser
  • flytte på seg
    skifte bustad eller arbeid
    • det kan vere godt å flytte på seg og prøve noko anna
  • flytte saman
    bli sambuarar
  • flytte seg
    røre på seg, bevege seg
    • flytt deg!
    • regnet er venta å flytte seg nordover

flyteevne

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

evne til å flyte (1, 1)

flyt

substantiv hankjønn

Opphav

av flyte (1

Tyding og bruk

jamn overgang;
Døme
  • få flyt i trafikken;
  • flyt i framstillinga

Faste uttrykk

  • fri flyt
    det at store mengder av noko er i ukontrollert sirkulasjon
    • fri flyt av kapital og tenester

fly 1

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med flod og flyte (1

Tyding og bruk

Døme
  • stigen går over flyer

fluor

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av latin fluere ‘flyte’

Tyding og bruk

  1. lysegult, giftig, gassformig grunnstoff (1) med atomnummer 9;
    kjemisk symbol F
  2. fluorid brukt til å motverke tannrote

fluidum

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin fluere ‘flyte’

Tyding og bruk

  1. i kjemi: eldre nemning for væsker og gassar