Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
1355
oppslagsord
bli riven bort/vekk
Tyding og bruk
Sjå:
rive
døy brått og uventa
;
omkome
Døme
han vart riven bort i ei ulykke
forsvinne frå marknaden
Døme
alle billettane vart rivne bort
Artikkelside
rive
3
III
riva
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
rífa
og
hrífa
Tyding og bruk
slite i to
eller
fleire bitar
;
få flengje
;
flerre, spjerre
Døme
rive sund noko
;
hunden reiv sauen i hel
;
rive seg opp på piggtråden
gni sund
;
skrape
(
2
II
, 1)
,
raspe
(
2
II
, 1)
Døme
rive ost
brukt som adjektiv:
rivne gulrøter
gni
,
ripe
(
3
III)
Døme
rive av ei fyrstikk
herje, svi
Døme
gikta riv og slit i kroppen
;
brennevinet reiv i halsen
rykkje, slite
Døme
rive seg i håret
;
rive av seg kleda
;
rive nokon over ende
raske
(
1
I)
,
skrape
(
2
II)
bryte ned, rasere, jamne med jorda
Døme
rive eit hus
;
rive ned og øydeleggje
velte, dytte ned
Døme
rive eit hinder
;
høgdehopparen reiv i første forsøk
Faste uttrykk
bli riven bort/vekk
døy brått og uventa
;
omkome
han vart riven bort i ei ulykke
forsvinne frå marknaden
alle billettane vart rivne bort
få riven pels
kome uheldig frå noko
rive av seg
fortelje (
til dømes
ein vits) på ståande fot
rive frå seg
gjere seg fort ferdig
dei riv frå seg arbeidet
rive i nasen
lukte skarpt
lukta av mugg riv i nasen
;
ei skarp lukt av sprit reiv han i nasen
rive kjeft
krangle, skjelle (for moro skuld), skråle
rive med seg
trekkje med seg
flaumen riv med seg huset
fengje, engasjere
musikaren reiv med seg publikum
rive med
gjere oppglødd
musikken riv folk med
rive opp
opne brått og hardhendt
han reiv opp døra
rippe opp
rive opp eit sår
rive seg laus
frigjere seg frå
rive til seg
skaffe seg, leggje under seg
Artikkelside
rimeleg
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
rime
(
2
II)
Tyding og bruk
sannsynleg
(1)
Døme
ein
rimeleg
hypotese
forståeleg
Døme
det var
rimeleg
at han vart sint
fornuftig
,
medgjerleg
Døme
ver no litt rimeleg, da!
som ikkje kostar mykje
;
billig
(1)
Døme
ein
rimeleg
pris
;
dressen var
rimeleg
brukt som adverb: ganske, temmeleg
Døme
det var ei
rimeleg
tøff oppgåve
Artikkelside
rispelauv
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
om eldre forhold: lauv som vart rispa til fôr
Artikkelside
riktig
adjektiv
Vis bøying
Opphav
etter
bokmål
;
frå
tysk
, opphavleg ‘som følgjer ei rett linje’
Tyding og bruk
rett
(
3
III
, 2)
,
korrekt
(2)
Døme
eit riktig svar
;
det er ikkje riktig å sperre han inne
brukt som
adverb
: heilt ut
;
retteleg
Døme
det vart riktig ein triveleg fest
;
eg skjønar det ikkje riktig
;
det smakte riktig godt
brukt som adverb: akkurat, nettopp
Døme
han er ikkje riktig klok
brukt som sisteledd i
samansetningar
: som samsvarer med
eller
høver til det førsteleddet nemner
i ord som
moteriktig
sitjeriktig
Artikkelside
reprodusere
reprodusera
verb
Vis bøying
Opphav
av
re-
og
produsere
Tyding og bruk
skape på nytt
;
formeire
Døme
den nye eigenskapen vart reprodusert i dotterceller
;
bakteriane reproduserer snøgt
lage (nøyaktig) avtrykk av
;
mangfalde
Døme
teikninga vart reprodusert i eit tidsskrift
Faste uttrykk
reprodusere seg
avle fram nye generasjonar
alt liv kan reprodusere seg
Artikkelside
reorganisere
reorganisera
verb
Vis bøying
Opphav
av
re-
og
organisere
Tyding og bruk
organisere på nytt
;
omorganisere
Døme
verksemda vart reorganisert
Artikkelside
rest
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
;
jamfør
restere
Tyding og bruk
det som er
eller
blir att av noko
;
leivning
,
slump
(3)
Døme
restar frå middagsbordet
;
restar av ein mur
;
resten vart betalt seinare
;
han sov resten av natta
;
bli til rest
Faste uttrykk
bli/vere til rest
bli, vere til overs
stå til rest
vere ubetalt
Artikkelside
hjørne
,
hyrne
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
norrønt
hyrna
f
og
mellomnorsk
hyrni
n
;
av
horn
Tyding og bruk
stad der to linjer eller flater møtest
;
vinkelparti av figur, hus, gatekvartal eller liknande
Døme
kvadrat med fire
hjørne
;
møtast på hjørnet
som etterledd i ord som
gatehjørne
hushjørne
krok (i rom),
krå
Døme
sitje i eit
hjørne
kant
(
1
I)
,
strøk
(4)
Døme
Midtausten er eit uroleg
hjørne
av verda
som etterledd i ord som
verdshjørne
vanskeleg situasjon der ein kjenner seg pressa eller fastlåst
Døme
politikaren kjenner seg trengd opp i eit hjørne
;
han vart tvinga opp i eit hjørne av motdebattanten
;
eigarane var pressa inn i eit hjørne
lune
(
1
I)
,
sinnsstemning
Døme
vere i det vanskelege
hjørnet
;
vere i det vrange
hjørnet
Faste uttrykk
like om hjørnet
nære ved å hende
avtale om produksjon er like om hjørnet
måle seg inn i eit hjørne
sjølv vere skuld i at ein hamnar i ein vanskeleg situasjon
Artikkelside
bronsealder
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
i bunden form
eintal
: tidsperiode mellom
steinalderen
og
jernalderen
da det vart brukt
bronse
(
1
I
, 1)
til våpen, reiskap, smykke og liknande
Døme
i Skandinavia varte bronsealderen frå 1500 til 500 f.Kr.
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 136
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100