Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 80 oppslagsord

mellom

preposisjon

Opphav

norrønt milli(m), mill(j)um; samanheng med middel- og mid-

Tyding og bruk

  1. på ein stad som er avgrensa på to eller fleire sider;
    jamfør imellom
    Døme
    • dei gjekk med ungane mellom seg;
    • det er langt mellom husa;
    • Finse ligg mellom Oslo og Bergen
  2. i tidsrommet som skil to tidspunkt eller hendingar frå kvarandre
    Døme
    • mellom jul og nyttår;
    • ete mellom måltida;
    • det er lenge mellom kvar gong eg ser dei
  3. i intervallet som er avgrensa av to storleikar
    Døme
    • det kostar ein stad mellom 15 og 20 kr
  4. i eit gjensidig forhold som femner om to eller fleire personar
    Døme
    • usemja mellom far og son;
    • dette får bli mellom oss;
    • mellom oss sagt;
    • det er noko mellom dei
  5. brukt for å kontrastere to storleikar
    Døme
    • velje mellom to ting;
    • samanhengen mellom arv og miljø;
    • sveve mellom liv og død
  6. blant, i lag med
    Døme
    • vere mellom vener;
    • vere ute mellom folk;
    • ho er mellom dei fremste på sitt felt

Faste uttrykk

  • falle mellom to stolar
    passe til verken det eine eller det andre
  • gå mellom
    gripe inn (og mekle)
  • lese mellom linjene
    forstå noko som ikkje er direkte uttrykt
  • mellom anna
    forutan, ved sida av;
    blant anna;
    forkorta m.a.
  • mellom borken og veden
    i ei vanskeleg stode

melankoli

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk , av melas ‘svart’ og kholos, khole ‘galle’, ettersom ein trudde svart galle var årsak til melankoli

Tyding og bruk

nedstemd, mismodig stode;
tungsinn
Døme
  • kjenne seg att i melankolien og nostalgien i boka

ut av ledd

Tyding og bruk

om kroppsdel: i galen stode;
Sjå: ledd

skot, skott 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt skot

Tyding og bruk

  1. det å skyte, fyre av skotvåpen
    Døme
    • skyte skotskot
    • smell når ein fyrer av eit skotvåpen
      • høyre eit skot
    • stode som gjer det mogleg å skyte
      • skot på noko
  2. kule (1, patron(1), prosjektil
    Døme
    • ha to skot att;
    • skyte med skarpe skot;
    • løyse eit skot;
    • gå som eit skotfare svært snøgt
  3. i ballspel: kast, slag, spark av ballen mot mål
    Døme
    • ikkje ha skot på mål;
    • skotet gjekk i mål
  4. det at noko skyt fram;
    ny spire frå rot;
    i botanikk: ny kvist frå stamme
    Døme
    • det er skot i treetdet er vokster
    • plantedel som skyt fram frå ein knopp;
      renning (3
      • om våren set, skyt plantene nye skot;
      • i skotetsterkt etterspurd
  5. ting som blir fram- eller tilskoten eller tillagd
  6. tilbygg til eit hus;

Faste uttrykk

  • sitje som eit skot
    vere ein fulltreffar, høve framifrå

klemme 1

substantiv hokjønn

Opphav

av klemme (2

Tyding og bruk

  1. det å klemme eller bli klemd
    Døme
    • få foten i klemme
  2. i overført tyding: knipe, vanskeleg stode
    Døme
    • kome i ei klemme
  3. reiskap til å klemme noko fast eller saman med;

familiedrama

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

dramatisk hending i ein familie;
stode med motsetnader mellom ulike medlemer i ein familie

limbo 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin limbus ‘kant’

Tyding og bruk

  1. i teologi: stad for avlidne som utan eiga skuld er hindra i å kome til himmelen;
    overgangstilstand
  2. tom, passiv (og gledelaus) stode
    Døme
    • vere i eit limbo

jord

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt jǫrð

Tyding og bruk

  1. i bunden form eintal: kloten som menneska bur på, planeten Tellus
    Døme
    • her på jorda;
    • jorda går rundt sola;
    • satellitten går i ei bane 36 000 km frå jorda
  2. i bunden form eintal: jordoverflata
    Døme
    • bøye seg til jorda
  3. masse som utgjer jordskorpa, og som kan dyrkast;
    Døme
    • bryte ny jord;
    • dyrke jorda;
    • god jord;
    • få kornet i jorda;
    • eige mykje jord;
    • gje frå seg jorda
  4. lause avleiringar som vekstar kan leve i
    Døme
    • kjøpe jord til potteplantene

Faste uttrykk

  • alt mellom himmel og jord
    alt mogleg
  • falle i god jord
    bli godt motteken, verke godt
  • falle til jorda
    mislykkast
    • alle forslaga hadde falle til jorda
  • gå under jorda
    gøyme seg;
    gå i skjul
  • halde seg på jorda
    vere jordnær
  • jamne med jorda
    leggje (hus, byar) i ruinar
  • moder jord
    jordkloten sett som opphavet til alt liv
  • ned på jorda
    til ei realistisk forståing av situasjonen;
    i ein nøktern tilstand
    • ho kom fort ned på jorda igjen etter valet
  • stikke fingeren i jorda og lukte kvar ein er
    finne ut kva stode ein er i, og handle etter det

jammerleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. sørgjeleg, ynkeleg, elendig
    Døme
    • vere ein jammerleg stakkar;
    • han var i ei jammerleg stode
    • brukt som adverb
      • klage jammerleg;
      • det stod jammerleg til
  2. brukt som forsterkande adverb: svært, veldig
    Døme
    • det let jammerleg stygt

jammer

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk eller tysk

Tyding og bruk

  1. det å jamre;
    jamring, ynk (1)
    Døme
    • høyre gråt og jammer;
    • ein stadig jammer over skattar og avgifter
  2. elendig stode, ulykke (2)
    Døme
    • verda er full av jammer og elende