Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
704
oppslagsord
så da, så
Tyding og bruk
brukt for å markere at ein har grunn for å uttrykkje seg slik ein gjer
;
Sjå:
da
Artikkelside
ribbestrikking
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å strikke rette og vrange masker etter tur, slik at det kjem fram opphøgde striper på langs i strikketøyet
Artikkelside
ribbestrikk
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
strikkemåte der ein strikkar rette og vrange masker etter tur, slik at det blir opphøgde riller i strikketøyet
Artikkelside
ribbestrikka
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
strikka med rette og vrange masker etter tur, slik at plagget får eit ribbemønster
;
til skilnad frå
glattstrikka
Døme
ribbestrikka genser
Artikkelside
flest
determinativ
kvantor
Opphav
norrønt
flestr
,
superlativ av
mang ein
og
mange
;
jamfør
komparativ
fleire
Tyding og bruk
som det er mest av i tal
;
mest talrik
Døme
kandidaten som fekk flest røyster
;
dei fleste land
brukt som substantiv
dei fleste har det slik
Faste uttrykk
flest mogleg
så mange som mogleg
folk flest
folk i det heile
;
fleirtalet
noko som kjem folk flest til gode
;
musikk for folk flest
Artikkelside
karamell
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
caramel
og
spansk
caramelo
,
frå
portugisisk
;
av
latin
calamellus
,
diminutiv
av
calamus
‘røyr’
Tyding og bruk
brun, seig masse av smelta
sukker
(1)
godteri av
karamell
(1)
Døme
ein pose med karamellar
kraftig
slag
(
1
I
, 1)
Døme
han fekk seg ein skikkeleg karamell midt på nasen
løn
(
1
I
, 1)
,
påskjøning
Døme
ho vonar jubileet kan vere ein ekstra karamell
Faste uttrykk
suge på karamellen
nyte suksessen
etter ein slik siger er det lov å suge på karamellen
Artikkelside
suge på karamellen
Tyding og bruk
nyte suksessen
;
Sjå:
karamell
,
suge
Døme
etter ein slik siger er det lov å suge på karamellen
Artikkelside
revle
3
III
revla
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
økse borkstrimlar av ved
;
arbeide slurvete
;
rusle av stad
om snø: tine, smelte slik at det blir snøberre flekker på marka
;
om mark, lende: få snøberre flekker
Artikkelside
at
subjunksjon
Opphav
norrønt
at
, truleg av
þat
‘det’
Tyding og bruk
innleier ei leddsetning som gjev ei indirekte framstilling, som svarer til ei forteljande hovudsetning
Døme
han sa at det regna
;
ho klagar over at prisane er så høge
;
presidenten sa at alle måtte gjere sitt for landet
;
mange meiner at levestandarden er høg nok
innleier ei skildring eller forklaring av ordet eller frasen som står rett før
Døme
det at han alltid kjem for seint, er veldig irriterande
;
det faktum at feila ikkje vart avdekka, er eit problem
;
politikken er basert på at oljeprisen skulle auke
innleier ei leddsetning der det er formelt subjekt i
oversetninga
Døme
det er trist at ho ikkje kan kome i helga
;
det viste seg at dromedaren allereie hadde rømt frå dyreparken
innleier ei samanlikningssetning etter
enn
(
1
I)
eller
som
(
2
II)
Døme
det er betre at folk syklar, enn at dei køyrer bil
;
eg veit ikkje meir om henne enn at ho liker å springe
;
vi kan ikkje late som at fotball ikkje er styrt av profitt
innleier ei leddsetning som uttrykkjer følgje
;
så
(
4
IV
, 2)
Døme
det gjekk så fort at det kila i magen
;
han vart så glad at han dansa
;
dei vart så forseinka at dei ikkje rakk flyet
innleier ei leddsetning som uttrykkjer følgje, måte, føremål eller årsak, ofte saman med ein annan subjunksjon eller preposisjon
;
jamfør
etter at
,
for at
,
slik at
,
sånn at
og
utan at
Døme
eg er glad at vi har felles interesser
;
konserten gjekk så bra at dei skal spele fleire
brukt i utrop
Døme
at du vågar!
at du kunne vere så dum!
dei er så fine, at!
Artikkelside
ris
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
rís
n
;
frå
gresk
av orientalsk opphav
Tyding og bruk
kornplante av slekta
Oryza
i
grasfamilien
;
Oryza sativa
korn av
ris
(
1
I
, 1)
Faste uttrykk
puffa ris
riskorn kokte under trykk slik at dei har svolle ut og vorte sprø og lette
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 71
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100