Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
492
oppslagsord
risikere
risikera
verb
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
;
frå
italiensk
Tyding og bruk
setje på spel
;
våge
Døme
risikere heile formuen sin
stå i fare for
Døme
risikere å tape pengane sine
Artikkelside
gut
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
truleg
same opphav som
nederlandsk
guit
,
opphavleg
‘skrytande ung mann’
;
samanheng
med
gøy
(
3
III)
Tyding og bruk
barn av hankjønn
Døme
som gut var han vill av seg
;
både gutar og jenter
;
ho fekk ein gut
ung mann
;
mann
(1)
,
kar
(
1
I
, 1)
;
mann som er del av eit fellesskap
Døme
han er berre guten enno
;
siger til dei norske gutane i hopp
som etterledd i ord som
gardsgut
tenestegut
i tiltale:
Døme
kom, gutar!
å nei, gut, den går ikkje!
Faste uttrykk
dei gamle gutane
veteranane
,
gamlegutane
dei store gutane
dei leiande på eit område
det er gut det
han er ein grepa kar
gutane på golvet
dei som arbeider på
grunnplanet
(
2
II)
i fabrikk eller annan arbeidsplass
gutane på skogen
brukt om den norske motstandsrørsla (som låg i dekning i skogsområde) under andre verdskrigen
guten i seg
det barnlege, gutevorne
han har enno mykje av guten i seg
guten sin
grepa kar
han er jammen guten sin
Artikkelside
gjere rett og skil
Tyding og bruk
gjere jobben sin, fylle oppgåva si
;
Sjå:
rett
,
skil
Døme
ho er oppteken av å gjere rett og skil
Artikkelside
kome til sin rett
Tyding og bruk
bli verdsett etter forteneste
;
få bruke evnene sine fullt ut
;
Sjå:
rett
Døme
musikken kom til sin rett
;
ekspertisen hans kjem til sin rett
Artikkelside
respektiv
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
mellomalderlatin
,
av
latin
respectus
;
jamfør
respekt
Tyding og bruk
kvar sin, vedkomande
Døme
partia fekk sine respektive lokallag
Artikkelside
rett
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
réttr
Tyding og bruk
lovleg
eller
rettkome krav
Døme
politiske rettar
;
krevje retten sin
;
stå på retten sin
;
alle har same rett til arbeid
;
vere i sin gode rett
;
ta seg rett til
som etterledd i ord som
bruksrett
menneskerett
røysterett
vederlag
Døme
gjere rett for maten
rettferd
Døme
med ein viss rett
det at noko syner seg å vere i samsvar med røyndomen
Døme
få rett i noko
;
gje nokon rett i noko
system av juridiske normer, lover, reglar, sedvanar
og liknande
;
rettsleg vedtak
Døme
lov og rett
;
offentleg rett
som etterledd i ord som
folkerett
privatrett
strafferett
domstol
Døme
møte i retten
;
saka kjem for retten
;
retten er sett
som etterledd i ord som
arbeidsrett
forhøyrsrett
høgsterett
Faste uttrykk
finne seg til rette/rettes
tilpasse seg
han strever med å finne seg til rette i Noreg
gjere rett og skil
gjere jobben sin, fylle oppgåva si
ho er oppteken av å gjere rett og skil
gå i rette med
klandre, laste
dei må gå i rette med seg sjølve
gå rettens veg
bruke domstolane
hjelpe til rette/rettes
rettleie
ho hjelper han til rette på biblioteket
kome til rette/rettes
bli funnen
kofferten kom til rette
kome til sin rett
bli verdsett etter forteneste
;
få bruke evnene sine fullt ut
musikken kom til sin rett
;
ekspertisen hans kjem til sin rett
la nåde gå for rett
døme mildare enn lova krev
leggje til rette/rettes
rydde, ordne
;
førebu
kommunen legg til rette for søppelsortering
liggje til rette/rettes
høve, passe bra
forholda ligg godt til rette for effektivt arbeid no
med rette
med god grunn
han er med rette uroleg for klimaet
rett skal vere rett
det må seiast for å vere rettferdig (ofte sagt som innleiing eller avslutning for å moderere kritikk)
setje seg til rette/rettes
setje seg i lagleg og makeleg stilling
snakke nokon til rette/rettes
snakke nokon til fornuft
;
irettesetje
stå til rette/rettes
stå til ansvar
han må stå til rette for gjerningane sine
ta seg til rette/rettes
sjølv ta det ein meiner ein har krav på
vise til rette/rettes
irettesetje
læraren viste eleven til rette
hjelpe, rettleie
ho tek imot gjestene og hjelper dei til rette
Artikkelside
briske
briska
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
brei
Faste uttrykk
briske seg
gjere seg viktig
;
vise seg
briske seg med rikdomen sin
;
kronhjorten briskar seg
Artikkelside
singel
2
II
,
single
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
sinˊgel
Opphav
frå
engelsk
Tyding og bruk
singelplate
Døme
gje ut ein
single
tennisspel med èin deltakar på kvar side
;
til skilnad frå
double
Artikkelside
pro rata
adverb
Opphav
av
latin
pro rata
(
parte
) ‘i høve til utrekna (del)'
Tyding og bruk
i høve til den delen som fell på kvar
;
for kvar sin fastsett del
;
etter måten
Artikkelside
prorataansvar
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
i
jus
: økonomisk ansvar der to
eller
fleire skuldnarar heftar for kvar sin del av eit gjeldskrav
;
motsett
solidarisk ansvar
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 50
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100