Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 17 oppslagsord

hemnaksjon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

handling som blir gjord for å hemne noko;
Døme
  • folket kravde hemnaksjonar
Artikkelside

hemnåtak

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

åtak som blir gjort for å hemne noko
Døme
  • gje ordre om eit hemnåtak
Artikkelside

hemnværing

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -væring

Tyding og bruk

person frå Hemne i Trøndelag
Artikkelside

heimsøkje, heimsøke

heimsøkja, heimsøka

verb

Opphav

norrønt heimsǿkja ‘vitje’

Tyding og bruk

  1. straffe eller prøve med ulykke, motgang eller liknande
    Døme
    • Gud vil heimsøkje dei for syndene deira
  2. om ulykke, plage, motgang: råke (2, plage (2
    Døme
    • bli heimsøkt av ei ulykke;
    • landet var heimsøkt av eit jordskjelv;
    • dei vonde minna heimsøkte han med jamne mellomrom
  3. om spøkjelse, ånd eller liknande: oppsøkje ein person eller ein stad, særleg for å plage eller hemne seg
    Døme
    • bli heimsøkt av ei vond ånd;
    • ho blir stadig heimsøkt av sin avlidne bror
    • brukt som adjektiv
      • heimsøkte hus
Artikkelside

urett 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. urimeleg åtferd (mot nokon), urettferd, overgrep
    Døme
    • kjempe mot all uretten i verda;
    • gjere god, hemne ein urett;
    • lide urett;
    • gjere (ein) urett mot nokon
  2. Døme
    • ha urett – ta feil

Faste uttrykk

  • gjere urett
    tru (mykje) feil om (nokon), dømme (nokon) for strengt
  • med urette
    (med gammal dativ) feilaktig, utan grunn
    • han er med urette mistenkt for tjuveri
Artikkelside

sverje

sverja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt sverja

Tyding og bruk

  1. gjere eid, stadfeste noko med eid
    Døme
    • sverje med handa på Bibelen;
    • sverje rang eid;
    • sverje på at noko er sant
  2. nytte eidar, banne
    Døme
    • banne og sverje;
    • han svor på at han skulle hemne seg

Faste uttrykk

  • sverje til
    vere sterk tilhengjar av (noko)
Artikkelside

gjengjelde

gjengjelda

verb

Opphav

av gjengjeld eigenleg ‘betale tilbake’

Tyding og bruk

gjere gjengjeld for;
svare på;
Døme
  • gjengjelde vondt med godt;
  • gjengjelde ei teneste;
  • gjengjelde ønska, bønene, kjenslene til nokon;
  • gjengjelde åtaket
Artikkelside
Side 2 av 2