Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 22 oppslagsord

elvesus

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

sus (1) frå elv
Døme
  • høyre fjern elvesus i morgonstilla

uoverskodeleg

adjektiv

Tyding og bruk

som går lenger enn det ein kan sjå eller rekne ut
Døme
  • uoverskodelege følgjer;
  • i uoverskodeleg framtidfjern

uendeleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. utan slutt eller grenser;
    • verdsrommet er uendeleg;
    • ei uendeleg rekkje
  2. i matematikk:
    • storleiken, verdien går mot uendeleg;
    • sitje og snakke i det uendelege
  3. som adverb:
    • uendeleg lang, fjern
    • uendeleg kjær, snill

trifokal

adjektiv

Opphav

av latin tri- og focus ‘eldstad, brennpunkt’; jamfør tri-

Tyding og bruk

om brilleglas: som har ulike slipingar for fjern-, nær- og mellomdistanse

slektning

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som ein er i slekt med
Døme
  • ein nær, fjern slektning

framtid

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. tid som følgjer etter notida;
    komande tid
    Døme
    • fortid, notid og framtid;
    • skal det bli slik i all framtid?
    • i ei fjern framtid;
    • framtida vil vise korleis det går
  2. (utsikter til) framgang og gode kår i tida som kjem
    Døme
    • det er inga framtid i det yrket;
    • bransjen har ei lysande framtid;
    • skape seg ei framtid
  3. forelda term i språkvitskap for futurum

Faste uttrykk

  • for framtida
    heretter
    • for framtida må det gjerast slik
  • ha framtida for seg
    ha god tid til å bli til noko, få gjort noko
    • ungdomen har framtida for seg
  • i framtida
    (ein gong) i tida som kjem

framand

adjektiv

Opphav

av lågtysk vremede ‘borte, fjerna frå’, jamfør dansk fremmed; samanheng med fram

Tyding og bruk

  1. som høyrer til ein stad langt borte;
    Døme
    • bu i eit framandt land;
    • framande styrkar tok seg inn i landet;
    • ha innsikt i framande kulturar;
    • lære framande språk
  2. ukjend på ein stad eller for ein person;
    komen utanfrå
    Døme
    • snakke til vilt framande folk;
    • kjenne seg framand i miljøet
    • brukt som substantiv
      • han er ein framand i bygda
  3. som gjeld eller høyrer til nokon annan;
    Døme
    • det er ei framand ku i flokken;
    • kome på framande hender;
    • framand eigedom
  4. som ein ikkje skjønar eller kjenner til;
    som ligg fjernt frå ein;
    Døme
    • vere framand med eit arbeid;
    • dette er framandt for meg;
    • ei framand verd;
    • ein framand smak;
    • du er så framand i røysta;
    • dei er framande for kvarandre
  5. som ikkje høyrer til i eit visst fysisk eller biologisk miljø
    Døme
    • framande arter;
    • framande organismar
  6. brukt som substantiv, i fleirtal: gjester
    Døme
    • vi ventar framande;
    • dei fekk framande

fjøre 1, fjære 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt fjara, opphavleg ‘det at havet fjernar seg’; samanheng med fjern

Tyding og bruk

  1. periodisk fall i høgda på havvatn;
    fallande sjø
    Døme
    • flod og fjøre påverkar isen i fjordane
  2. lågaste vasstand når sjøen har falle;
    Døme
    • det er fjøre klokka to
  3. del av strand der sjøen flør og fell
    Døme
    • livet i fjøra

Faste uttrykk

fjerr

adjektiv

Opphav

same opphav som fjern

Tyding og bruk

fjerne 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

det å vere fjern;
noko som er fjernt;
jamfør jordfjerne