Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 24 oppslagsord

løpe, laupe

løpa, laupa

verb

Opphav

norrønt hlaupa

Tyding og bruk

  1. fare raskt fram på føtene;
    til skilnad frå (1, 1)
    Døme
    • løpe fort;
    • ho løper til skulen;
    • dei løper om kapp;
    • ho løpte frå dei andre;
    • løpe maraton;
    • løpe ærend
  2. fly ikring;
    reke rundt
    Døme
    • løpe rundt i bygda
  3. fare sin veg;
    rømme;
    gå frå
    Døme
    • dei kan ikkje løpe frå ansvaret
  4. om ting, sak, førestilling eller liknande: vere i rørsle;
    endre form;
    Døme
    • linjene i biletet løper saman;
    • la tankane løpe
  5. om hodyr, særleg ku: vise brunst (og pare seg)
  6. om mjølk: bli tjukk;

Faste uttrykk

  • løpe ut
    nå endepunktet;
    gå ut
    • kontrakten har løpt ut

kondisjon

substantiv hankjønn

Opphav

av latin conditio ‘vilkår, tilstand’

Tyding og bruk

evne til å halde ut fysisk påkjenning (utan å bli andpusten);
helsetilstand, form (5)
Døme
  • løpe for å få betre kondisjon;
  • trene opp styrke, spenst og kondisjon;
  • ei levedyktig elgstamme i god kondisjon

kappløp, kapplaup

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. jamfør veddeløp
  2. i overført tyding: det å kappast om å vere først;
    Døme
    • eit kappløp med tida

innløp, innlaup

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør løpe

Tyding og bruk

opning eller løp som fører inn til ei hamn, ein fjord, ein by eller liknande
Døme
  • innløpet til hamna;
  • innløpet til tunnelen;
  • ved innløpet til Trondheimsfjorden;
  • det er stor kraft i vassmassane i smale innløp i fjordane

beherske seg

Tyding og bruk

kontrollere kjensler, trong eller liknande;
leggje band på seg;
styre seg;
Sjå: beherske
Døme
  • han måtte beherske seg for ikkje å løpe vekk

løpsk

adjektiv

Opphav

frå lågtysk; jamfør løpe

Tyding og bruk

vill, ustyrleg;
ukontrollert
Døme
  • ein løpsk hest

Faste uttrykk

  • springe/løpe løpsk
    fare ustyrleg av garde;
    vere ute av kontroll
    • bekken løp løpsk;
    • naturkrefter som spring løpsk

halvdistanse

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. i idrett: halvparten av heil distanse;
    jamfør halvmaraton
    Døme
    • løpe halvdistanse
  2. særleg i idrett: halvveges utanfor rekkjevidde
    Døme
    • keeperen kom på halvdistanse og greidde ikkje å stoppe ballen

springe

springa

verb

Opphav

norrønt springa

Tyding og bruk

  1. fare snøgt fram på føtene;
    Døme
    • springe 100 m;
    • springe etter noko(n);
    • springe frå nokon;
    • springe i, om kapp;
    • vinden sprang om til vestslo om
  2. Døme
    • prisane sprang i vêret;
    • springe opp;
    • springe over noko
    • i presens partisipp:
      • eit springande foredrag;
      • det springande punktetsjå punkt (5)
  3. særleg om hest: bykse opp og pare (3);
    om geit, ku, sau: syne brunst
  4. falde seg ut;
    opne seg
    Døme
    • rosa har sprunge;
    • springe ut i fullt flor
  5. Døme
    • blodåra sprang;
    • båten sprang lek;
    • fjellknausen sprang i lufta

Faste uttrykk

  • la bomba springe
    gjere kjent noko uventa
    • ho lét bomba springe og fortalde om fortida si
  • springe fram
    òg: stikke fram, ut
  • springe ut av
    ha grunnlaget sitt i

sappør

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

ingeniørsoldat som særleg grev løpe- og skyttargraver

sappe

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk

Tyding og bruk

system av løpe- og skyttargraver