Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 73 oppslagsord

tunge 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt tunga; samanheng med latin lingua ‘tunge, språk’

Tyding og bruk

  1. beinlaust, muskuløst organ i munnhola hos menneske og dyr
    Døme
    • sleikje med tunga;
    • (kunne ha) bite seg i tungatil dømes med det same ein har sagt noko ein angrar
    • eller av dyr, mellom anna som matrett:
      • torsketunge;
      • smørbrød med tungetil dømes av storfe
    • om tunga som talereiskap:
      • eg vil ikkje ta ordet på tunga;
      • ha skarp tunge;
      • tøyme tunga si;
      • vonde tunger (seier at …)folk som sladrar og vil sverte ein
  2. Døme
    • framand tunge;
    • norsk tunge;
    • dansk tungenordisk språk i mellomalderen
  3. noko som liknar ei tunge (1, 1)
    Døme
    • bretunge;
    • eldtunge;
    • landtunge;
    • tiriltunge;
    • breen endar i ei tunge nedover dalen;
    • kjolen hadde tunger i halslinninga;
    • tunge i ein pensrørleg skjenedel i sporveksel;
    • tungene på bekaren;
    • tunga i kilenota
    • visar på vektskål
  4. flyndrefisken Solea solea

Faste uttrykk

  • ha på tunga
    hugsar (noko) nesten, skulle til å seie (noko)
  • halde tunga beint i munnen
    konsentrere seg for å halde jamvekta, passa på at alt går rett føre seg
  • rette tunge
    strekkje ut tunga som uttrykk for vanvørdnad el. hovmod
  • tale i tunger
    under ekstase tale språk ein ikkje har lært
  • tale med to tunger
    seie snart det eine, snart det andre
  • tunga på vektskåla
    det som kan avgjera ei sak

tunge 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þungi; av tung

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein kilos tungevekt på om lag 1 kg
  2. Døme
    • kjenne slik tunge over seg;
    • bere på ein tunge
  3. Døme
    • kjenne ein tungebli søvnig
  4. i bunden form eintal: storparten, fleirtalet
    Døme
    • tungen av folket;
    • meste tungen er no gjord

tung

adjektiv

Opphav

norrønt þungr

Tyding og bruk

  1. som har (etter måten) høg vekt; motsett lett (1)
    Døme
    • baktung;
    • framtung;
    • vere tung som bly;
    • ei tung bør;
    • pakken er for tung å bere;
    • stein er tyngre enn vatn;
    • eg er (den) tyngst(e) av oss;
    • kor tung er du?
    • tunge metall;
    • tungt artilleri, skyts;
    • eit tungt lyft;
    • bere tungt;
    • vere tungt lasta;
    • båten ligg tungt i sjøen;
    • gå med tunge steg
  2. Døme
    • tunge fjell heng over garden;
    • tunge skyer;
    • tunge oljartjukke, seige;
    • tung staving, taktdelmed sterkt trykk;
    • tung svevn, russterk, fast;
    • sove tungt
  3. tyngjande, trykkande
    Døme
    • tung luft;
    • tungt vêr;
    • tunge skattar;
    • tungt ansvar;
    • ansvaret kviler tungt på han;
    • nederlaget fell dei tungt for brystet;
    • kjenne seg så tung for brystetkjenne eit trykk, vere tungpusta
  4. Døme
    • vere tung i kroppen, i hovudet
  5. treg (til å fungere), sein, hard, vanskeleg
    Døme
    • rifla er tung på avtrekkjaren;
    • båten er tung å ro;
    • maskinen, arbeidet går tungt;
    • puste tungt;
    • tungt føre;
    • banen er tung etter regnet;
    • tungt språk, tung stilomstendeleg, innfløkt, lite ledug og munnleg;
    • tung musikksein og vanskeleg;
    • tung kost, mattungmeltande;
    • tungt fordøyeleg mat, stoff;
    • ha tungt for å lære, skjøne;
    • vere tung i oppfatninga;
    • vere tung å få til å gjere noko;
    • han er så tung å be
  6. Døme
    • tungt arbeid;
    • tunge tak;
    • ein tung bakke;
    • slite tungt;
    • det er tungt å vedgå feil;
    • tung lagnad, saknad, sorg;
    • fem tunge krigsår
  7. Døme
    • hugtung;
    • sorgtung;
    • han er tung å vere saman med;
    • tung til sinns, til motes, i hugen;
    • eit tungt lynne;
    • gjere noko med tungt hjarte;
    • gå med tunge tankar;
    • ha tunge stunder;
    • ikkje ta det så tungt!
    • sjå tungt på ein;
    • ei tung tidend

Faste uttrykk

  • ha tungt for det
    vere sein til å lære el. arbeide
  • sitje tungt i det
    ha det stridt (økonomisk)
  • tung i sessen
    treg, sein
  • tung sjø
    (sjø med) store, kraftige bølgjer
  • tungt narkotikum
    sterkt rusmiddel
  • tungt stoff
    innhald, stoff som er vanskelegå forstå

rekkje 3, rekke 4

rekkja, rekka

verb

Opphav

norrønt rekja

Tyding og bruk

  1. strekkje kroppsdel ut (i full lengd);
    Døme
    • ho rekkjer fram handa;
    • rekkje tunge
  2. gje nokon noko med utstrekt arm
    Døme
    • rekk meg fatet!
    • han rekte flaska til mora
  3. følgje ei rekkje av noko
    Døme
    • rekkje vegen etter nokon;
    • rekkje tankane attende
  4. gå seint, rusle
    Døme
    • kyrne rekte heim

Faste uttrykk

  • rekkje opp
    løyse opp strikketøy eller liknande ved å dra ut tråden
    • ho har rekt opp det ho har strikka

grovlema, grovlemma

adjektiv

Tyding og bruk

med store og tunge lemer;
Døme
  • ei grovlema gammal dame

glose 1

substantiv hokjønn

Opphav

av gresk glossa ‘språk, tunge’

Tyding og bruk

  1. einskildord i framandspråkleg tekst som er forklart eller treng forklaring
    Døme
    • pugge engelske gloser
  2. Døme
    • ho vart sint og lirte av seg nokre gloser

glatt

adjektiv

Opphav

frå tysk; same opphav som glad (2

Tyding og bruk

  1. jamn i overflata;
    utan klumpar;
    slett, plan
    Døme
    • glatt hud;
    • han har svart, glatt hår;
    • elt inn mjøl til du får ein glatt og jamn deig
  2. med låg friksjon;
    utan feste;
    Døme
    • glatt som is;
    • det er fare for glatte vegar;
    • køyre på glatt føre;
    • ho sklei ned den våte og glatte fjellsida
  3. brukt som adverb: utan vanskar, lett
    Døme
    • operasjonen gjekk glatt;
    • eg betaler glatt litt ekstra for den gode kvaliteten
  4. vanskeleg å få tak på;
    falskt venleg;
    Døme
    • ein glatt politikar;
    • ha ei glatt tunge
  5. profesjonell, men upersonleg
    Døme
    • glatt stil;
    • ei glatt framføring

Faste uttrykk

  • det glatte lag
    sterk kritikk;
    utskjelling
    • journalistane fekk det glatte lag etter publiseringa av saka;
    • eg vart sint og gav han det glatte lag
  • glatt muskulatur
    muskulatur i innvolane som blir regulert av det autonome nervesystemet;
    til skilnad frå tverrstripete muskulatur

bretunge, bredetunge

substantiv hokjønn

Opphav

av bre (1

Tyding og bruk

smal utløpar av ein bre (1;

luftforandring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

avveksling i tilværet
Døme
  • du ville ha godt av luftforandring for å kome vekk frå dei tunge tankane

ormetunge

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt ormstunga ‘vond tunge’

Tyding og bruk

  1. tunge til ein orm
  2. i overført tyding: person som er vondskapsfull og baktaler andre
  3. lita plante i ormetungefamilien med krypande stengel;
    Ophioglossum vulgatum