Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 274 oppslagsord

sida

substantiv hankjønn

Opphav

samisk siida

Tyding og bruk

side

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt síða, av sid; eigenleg ‘noko som tøyer seg nedetter’

Tyding og bruk

  1. høgre eller venstre del av menneske- eller dyrekroppen
    Døme
    • kroppside;
    • liggje på sida;
    • setje hendene i sida;
    • gå side om sidegå jamsides
  2. på slakt: halv kropp utan hovud og lemer
    Døme
    • fleskeside;
    • saueside;
    • kjøpe ein bog og ei side
  3. parti som vender utetter;
    ytterflate
    Døme
    • bakside;
    • fjellside;
    • framside;
    • havside;
    • skipsside;
    • åsside;
    • bilen velta over på sida;
    • kome opp på sida avkome på høgd med
    • blad (3)
      • sidene i ei bok;
      • slå opp på side 200 i læreboka
    • ytterlinje
      • sidene i ein trekant
  4. del av eit område, (tids)rom
    Døme
    • sitje på høgre sida i salen;
    • gå på venstre sida av vegen;
    • på andre el.hi sida av fjorden;
    • råke ved sida av blinkendvs utanfor;
    • på denne sida av nyttår
  5. Døme
    • ha sine gode, dårlege sider;
    • den økonomiske sida av saka;
    • to sider av same saka
  6. kant, retning til høgre eller venstre
    Døme
    • gå, sjå, svinge til sida, til sides;
    • dra gardinene til sida, til sidesbort, vekk;
    • eg hadde ikkje venta dette frå den sida;
    • leggje, stikke noko til side(s)gøyme, spare
  7. parti (for eller imot)
    Døme
    • få tilslutnad frå alle sider;
    • ha nokon på si side;
    • ho på si side;
    • vere med i krigen på feil side
  8. slektsgrein
    Døme
    • farsside;
    • morsside;
    • vere i slekt på begge sider

Faste uttrykk

  • på sida av saka
    utanfor det eigenlege saksområdet
  • setje til side
    vere urettvis (mot nokon), oversjå
  • vere på den sikre sida
    halde seg trygg, ha teke åtgjerder

i/på rekkje og rad

Tyding og bruk

etter eller ved sida av kvarandre;
Sjå: rad, rekkje
Døme
  • elevane sit på rekkje og rad;
  • nye prosjekt kom i rad og rekkje

rekkje 1, rekke 1

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med rekkje (3

Tyding og bruk

  1. ordna gruppe av like eller liknande einingar;
    Døme
    • stå oppstilt på rekkje;
    • lange rekkjer med bilar;
    • oppgåva føydde seg inn i rekkja av utfordringar
  2. i biologi: gruppe av dyre- eller plantearter med visse fellestrekk og som femner om fleire klasser (1
    Døme
    • virveldyr og leddyr er ulike rekkjer
  3. i matematikk: talrekkje med visse storleiksskilnader mellom ledda

Faste uttrykk

  • aritmetisk rekkje
    talrekkje der differansen mellom to ledd som følgjer etter kvarandre, alltid er den same, til dømes 3, 6, 9, 12;
    til skilnad frå geometrisk rekkje
  • ei rekkje
    mange;
    ein heil del
    • kome med ei rekkje innvendingar
  • geometrisk rekkje
    talrekkje der kvotienten mellom kvart ledd og leddet føreåt er konstant, til dømes 3, 6, 12, 24;
    til skilnad frå aritmetisk rekkje
  • i første rekkje
    først og fremst
  • i/på rekkje og rad
    etter eller ved sida av kvarandre
    • elevane sit på rekkje og rad;
    • nye prosjekt kom i rad og rekkje
  • kome i andre rekkje
    ikkje vere like viktig som noko anna

rekkverk

substantiv inkjekjønn

Opphav

av rekkje (2 og verk (2

Tyding og bruk

konstruksjon av stenger, spiler eller liknande med ei handlist øvst, særleg på sida av trapp, bru, terrasse eller liknande;

grunnstilling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å stå beint oppreist med føtene saman og armane langs sida
Døme
  • stå i grunnstilling

glattstrikk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

teknikk i strikking der ein strikkar rette masker på retta (og vrange masker på vranga), slik at arbeidet blir glatt på eine sida
Døme
  • deretter strikkar du glattstrikk til arbeidet måler 15 centimeter

gleime

gleima

verb

Tyding og bruk

sjå snøgt (på nokon);
gløtte eller skotte frå sida

gleim

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med glim og glime (2

Tyding og bruk

augekast (frå sida)

glattstrikka

adjektiv

Tyding og bruk

strikka med rette masker på retta (og vrange masker på vranga), slik at arbeidet blir glatt på eine sida