Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 310 oppslagsord

viktig

adjektiv

Opphav

frå lågtysk; same opphav som vektig

Tyding og bruk

  1. som har mykje å seie;
    Døme
    • ei viktig avgjerd, melding;
    • alt er ikkje like viktig;
    • rett stell er viktig

punkt

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt punktr; same opphav som punktum

Tyding og bruk

  1. lite, rundt merke;
    Døme
    • eit punkt etter ein note;
    • stjernene stod som lysande punkt på himmelen
  2. stad utan utstrekning
    Døme
    • to linjer kryssar kvarandre i eit punkt
  3. Døme
    • det vestlegaste punktet i Noreg
  4. steg i rørsle, prosess, utvikling eller liknande;
    Døme
    • kome til eit visst punkt
  5. Døme
    • eg har eit framlegg i tre punkt;
    • på det punktet tek du feil;
    • vi får drøfte saka punkt for punkt
  6. typografisk måleining
    Døme
    • åtte punkts skrift;
    • eit punkt er 0,37549 mm eller 1/12 cicero

Faste uttrykk

  • det springande punktet
    kjernen i ei sak;
    det avgjerande
  • kritisk punkt
    • stad i unnarennet i hoppbakke der overgangen byrjar
      • det kritiske punktet i bakken er på 90 meter
    • svært viktig eller avgjernde del av noko
      • prisen er eit kritisk punkt i forhandlingane
  • til punkt og prikke
    heilt nøyaktig;
    til minste detalj
    • dei har følgt lova til punkt og prikke
  • ømt/sårt punkt
    noko som er særleg sårbart hos ein person;
    noko som lett vekkjer irritasjon eller liknande

pådrivar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person, gruppe eller liknande som skundar på eller tvingar fram noko
Døme
  • Noreg er ein pådrivar i denne saka;
  • ho har vore ein viktig pådrivar i dette arbeidet

ressurs, resurs

substantiv hankjønn

Uttale

resurˊs

Opphav

frå fransk; av latin resurgere ‘stige opp att’

Tyding og bruk

  1. mengd av middel, råstoff eller liknande som ein har til rådvelde
    Døme
    • tilføre tilstrekkelege økonomiske ressusar;
    • vi har store ressursar i Nordsjøen;
    • vasskrafta har lenge vore ein viktig ressurs
  2. i fleirtal: krefter, evner, energi;
    Døme
    • ha store menneskelege ressursar

Faste uttrykk

  • fornybare ressursar
    naturressursar som blir danna på nytt i naturen, og som derfor ikkje blir uttappa når dei blir brukte

bruse

brusa

verb

Opphav

av lågtysk brusen, lydord

Tyding og bruk

  1. suse sterkt;
    syde, skumme
    Døme
    • bekken bruser;
    • det bruste og suste i satsen;
    • kjenne at det bruser i blodet
  2. breie seg i stor fylde
    Døme
    • håret bruste kring hovudet

Faste uttrykk

  • bruse med fjørene
    • om fugl: reise fjørene
      • hanen bruste med fjørene
    • om person: gjere seg viktig, vise seg
  • bruse opp
    om person: fare opp i sinne

bruse med fjørene

Tyding og bruk

Sjå: bruse
  1. om fugl: reise fjørene
    Døme
    • hanen bruste med fjørene
  2. om person: gjere seg viktig, vise seg

brennande

adjektiv

Opphav

av brenne (1

Tyding og bruk

  1. som brenn
    Døme
    • eit brennande hus;
    • ein brennande fakkel;
    • under Spanias brennande sol
    • brukt som adverb:
      • brennande varm kaffi;
      • det var brennande heitt ute
  2. prega av sterke kjensler;
    intens
    Døme
    • brennande lyst;
    • brennande interesse;
    • ho hadde eit brennande ynske;
    • sjå på nokon med eit brennande blikk;
    • ha eit brennande hjarte for alle som lid
    • brukt som adverb:
      • vere brennande harm;
      • han var brennande oppteken av filosofi
  3. særs viktig;
    maktpåliggjande, presserande
    Døme
    • eit brennande spørsmål;
    • ta opp ei brennande sak
    • brukt som adverb:
      • saka er framleis brennande aktuell
  4. brukt forsterkande: svært stor, sterk
    Døme
    • i ein brennande fart
    • brukt som adverb: særs, svært, veldig;
      jamfør brenn- (2)
      • han fór brennande fort ut døra

briske

briska

verb

Opphav

samanheng med brei

Faste uttrykk

  • briske seg
    gjere seg viktig;
    vise seg
    • briske seg med rikdomen sin;
    • kronhjorten briskar seg

brennpunkt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. punkt der lysstrålar møtest etter å ha gått gjennom ei samlelinse eller vortne reflekterte frå ein holspegel;
  2. nemning for eit visst punkt i eit kjeglesnitt
  3. i overført tyding: sentrum for noko viktig eller interessant;
    Døme
    • kome i brennpunktet for ein konflikt

merkepæl, merkepåle

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. påle som tener til merke
  2. i overført tyding: viktig hending;