Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
190
oppslagsord
svart
1
I
substantiv
inkjekjønn
Tyding og bruk
svart
(
2
II
, 1)
fargestoff
Artikkelside
svart
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
svartr
Tyding og bruk
med meir
eller
mindre kolmørk farge, frå ei overflate som kastar attende svært lite lys
;
svært mørk
Døme
svart som ein ramn
;
svarte sko
;
ein svart hest
;
svarte haustnetter
;
midt på svarte natta
aud
midt i svarte skogen
fullpakka
svart av folk
skiten
,
urein
Døme
vere svart på fingrane
;
bli svart på kleda
berr
,
snau
(
2
II)
, snøydd
Døme
sauene gnog (det) svart kring seg
tom
dra svarte garn
;
svart hav
;
det er berre svarte armoda
–
djup naud
;
henge i på svarte livet
–
drive på alt ein orkar
dyster
,
mislykka
,
mørk
Døme
sjå svart på framtida
;
alt var svart og håplaust
;
brått vart alt svart for meg
;
ein svart dag for norsk skeisesport
skamlaus
,
sjofel
svart løgn
brukt i eid om Satan:
for svarte svingande
Faste uttrykk
jobbe svart
arbeide for svarte pengar
svart hol
rest etter stor
stjerne
med eit så sterkt
gravitasjonsfelt
rundt seg at det sluker lys
svarte hòl ser ein ikkje, men ein kan sjå verknaden på omgjevnadene
svart humor
grotesk, pessimistisk humor
svart kaffi
kaffi utan fløyte
svart på kvitt
skriftleg stadfesting (på noko)
svarte pengar
skattepliktig
inntekt
som ein lèt vere å betale
skatt
for
Artikkelside
svare
2
II
svara
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
svara
;
av
svar
Tyding og bruk
ytre
(
4
IV
, 1)
seg munnleg
eller
skriftleg på tiltale
eller
spørsmål
;
gje
svar
(2)
Døme
svare når ein blir spurd
;
svare i avisa
gje svar med ei mine, rørsle
svare med eit smil, eit skuldertrekk
;
elevane svarte greitt på alt
;
svare på ein førespurnad
;
kva skal ein svare til slikt?
ta til motmæle
du skal ikkje svare vaksne folk
;
svarer du òg?
reagere
motoren svarer lett når ein gjev ekstra gass
gje atterljom
bergveggen svarte når ein ropte
gå til mottrekk
Døme
lønene vart sette ned, og arbeidarane svarte med streik
i
idrett
:
(ikkje) greie å svare på spurten
stå til rekneskap
Døme
dette må du svare for sjølv
gå god for, garantere
ingen tingar svarer for meir enn han har teikna seg for
betale
Døme
svare skatt
falle saman (med)
;
høve (med)
Døme
dei to omgrepa svarer heilt til kvarandre
;
resultatet svarte ikkje til innsatsen
Faste uttrykk
svare seg
løne seg
Artikkelside
dag
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
dagr
;
samanheng
med
døgn
Tyding og bruk
del av døgnet da det er lyst
Døme
dag og natt
;
dagen gryr
;
langt på dag
;
han kom utpå dagen
brukt i helsing
Døme
god dag!
ha ein fin dag!
arbeidsdag
Døme
arbeide full dag
;
vere ferdig for dagen
døgn som tidsrom
Døme
ein dags tid
;
om 14 dagar
;
året har 365 dagar
døgn som tidspunkt
;
dato
Døme
kva for dag har vi i dag?
tredje dag jul
;
til lykke med dagen!
ord for dagen
brukt om ubestemt fastsetjing av tid
Døme
frå den dagen
;
ein svart dag
;
ein dag hende det
tid nett no
Døme
enno i dag
;
ungdomen av i dag
;
dagens problem
i
fleirtal
: brukt om tidbolk
Døme
i dei dagar
;
i gamle dagar
;
han har gode dagar
;
huset har sett betre dagar
i
fleirtal
: liv, levetid
Døme
ho er blitt berømt på sine gamle dagar
brukt som etterledd i
fleirtal
i nemning på arrangement, tilskiping som varer to dagar
eller
meir
Døme
Olavsdagane
Faste uttrykk
all sin dag
all si tid
;
heile livet
han var stokk konservativ all sin dag
dags dato
i dag
per dags dato
;
til dags dato har det ikkje hendt
;
avtalen gjeld frå dags dato
den dag i dag
ennå
kva som skjedde med han, veit ho ikkje den dag i dag
ein av dagane
med det første
;
snart
restlageret kjem til å bli seld ut ein av dagane
gje ein god dag i
ikkje bry seg om
;
gje blaffen i
han gav ein god dag i arbeidet sitt
ha dagen
vere heldig
;
lykkast
for å vinne, må ein ha dagen
her ein dag
nyleg
han ringde henne her ein dag
i alle dagar
brukt i uttrykk for undring
i alle dagar, kva er dette for noko?
kva i alle dagar skulle dei gjere no?
kvifor i alle dagar skulle vi gjere det?
i desse dagar
no, kva dag som helst
klart som dagen
innlysande
no minnest eg alt klart som dagen
kome for dagen
bli funnen eller kjend
eit stort arkiv har kome for dagen
leggje for dagen
vise
studentane har lagt for dagen ei stor interesse
no om dagen
no for tida
no til dags
no for tida
opp i dagen
på jordyta
;
synberr
plastleidninga ligg opp i dagen
tydeleg, klart fram
løyndomane kjem opp i dagen
sjå dagen
bli til
damelaget såg dagen i 2010
ta av dage
drepe
vere dags for
vere tid for eller på tide med
år og dag
lang tid
det er år og dag sidan eg såg han
Artikkelside
kreps
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
,
i tydinga ‘stjernebilete’ etter
latin
Cancer
;
same opphav som
kreft
Tyding og bruk
svart, grøn eller brun
tifotkreps
som liknar
hummar
og lever i ferskvatn
;
edelkreps
;
Astacus astacus
Døme
fiske etter kreps i fjorden
;
steikt ris med reker og kreps
krepsdyr
i astrologi: person som er fødd i stjerneteiknet Krepsen (mellom 22. juni og 22. juli)
Døme
han er kreps
;
krepsar er kjenslemenneske
Faste uttrykk
Krepsens vendekrins
den nordlege
vendekrinsen
Artikkelside
brun
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
brúnn
;
samanheng
med
brenne
(
1
I)
Tyding og bruk
som har ein farge som jord (og som er ei blanding av svart, raudt og gult)
Døme
brun saus
;
ha brunt hår og brune auge
;
vere brun og vêrbarka i huda
prega av
nazistisk
ideologi
;
jamfør
brunskjorte
Faste uttrykk
brun kafé
kafé med tradisjonelt interiør, særleg vitja av stamgjester
Artikkelside
kappe
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
mellomalderlatin
cap
(
p
)
a
;
jamfør
kåpe
Tyding og bruk
sidt og laust plagg, ofte utan ermar og med eller utan hette
Døme
ein domar i svart kappe
som etterledd i ord som
munkekappe
ytterplagg med tynnare stoff enn i ein frakk
Døme
ho leitar i lommene på kappa
som etterledd i ord som
regnkappe
hovudplagg
av lett stoff for kvinner
smalt, rynkete tøystykke over vindauge, dør, på kjole eller liknande
hylster
(1)
,
dekke
(
1
I
, 1)
som etterledd i ord som
blykappe
frøkappe
hælkappe
hudfald
hos
blautdyr
;
jamfør
kappedyr
lite hus
eller
lok over nedgang på fartøy
tekst som inngår i artikkelbasert doktoravhandling og som samanfattar og bind saman dei ulike artiklane
;
samanbindingsartikkel
Faste uttrykk
bere kappa på begge akslene
prøve å vere ven med begge partar i ein strid
;
tene to herrar
kappe og krage
presteembete
snu kappa etter vinden
stø det som for tida er mest populært
ta på si kappe
ta ansvaret for eller utgiftene med
Artikkelside
ramnsvart
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
svart som ein
ramn
;
kolsvart
Døme
ramnsvart hår
Artikkelside
ramn
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hrafn
Tyding og bruk
svart kråkefugl
;
Corvus corax
Faste uttrykk
stele som ein ramn
vere fæl til å stele
svart som ein ramn
heilt svart
;
jamfør
ramnsvart
Artikkelside
svart som ein ramn
Tyding og bruk
heilt svart
;
jamfør
ramnsvart
;
Sjå:
ramn
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 19
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100