Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 192 oppslagsord

linje, line 2

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom tysk, frå latin linea, av linum ‘lin’, opphavleg ‘tråd av lin’; jamfør line (1

Tyding og bruk

  1. (tenkt) strek, smal stripe
    Døme
    • ei skriveblokk med linjer;
    • ei prikka linje;
    • han gjekk i ei rett linje gjennom skogen
  2. i matematikk: storleik med berre éin dimensjon
    Døme
    • trekkje ei bein linje mellom to punkt
  3. omriss eller kontur som dannar ei (tenkt) linje (1) langs ytterkantane av noko
    Døme
    • linjene i landskapet;
    • ein bil med fine linjer
  4. vassrett rad eller rekkje av ord, tal, notar eller liknande
    Døme
    • eit vers på fire linjer;
    • send meg nokre linjer om korleis du har det!
    • du finn svaret på nedste linja
  5. rad, rekkje eller sjikt av personar, einingar eller liknande
    Døme
    • soldatane stod oppstilte på linje ved sida av kvarandre;
    • dette plasserer oss i fremste linje internasjonalt
  6. rekkje oppover eller nedover i generasjonane av skyldfolk;
    slektsgrein
    Døme
    • stamme frå nokon i rett nedstigande linje
  7. kopling mellom hendingar, fenomen og liknande
    Døme
    • trekkje ei linje frå oppvekst til eigen måte å oppdra barn på
  8. kanal eller samband som gjer kommunikasjon mogleg;
    ferdselsåre, sambandskanal
    Døme
    • brot på linja;
    • rydde linja før neste tog
  9. framgangsmåte;
    Døme
    • føre ei politisk restriktiv linje;
    • leggje seg på ei nøktern linje i tingingane;
    • ha klare linjer for korleis dei skal ta seg av slike saker
  10. i forsvaret: mobiliseringsstyrke av dei 15 yngste årsklassene av vernepliktige;
    til skilnad frå landvern
  11. eldre nemning for studieretning
    Døme
    • dei mest populære linjene ved skulen;
    • tilby både praktiske og teoretiske linjer
  12. i bunden form: ekvator
    Døme
    • passere linja
  13. gammalt lengdemål lik ¹⁄₁₂ tomme

Faste uttrykk

  • arbeid i linje
    arbeid som er direkte knytt til produksjonen; jamfør stab (2)
  • halde linja
    vente eller halde fram med å lytte i telefonen
    • eg tenkte at han ville leggje på, men han heldt linja
  • lese mellom linjene
    forstå noko som ikkje er direkte uttrykt
  • over heile linja
    for alle;
    blant alle utan unntak
  • på linje med
    • på same måte som
      • bli kvalifisert på linje med alle andre
    • jamgod med
      • båttrafikken er ein transportveg på linje med vegar og jernbaner
  • stamme frå nokon i like linje
    nedstamme direkte gjennom berre mannlege ledd (9)
  • vere på linje
    ha same syn
    • dei er heilt på linje i denne saka

fure 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. pløgd renne;
    smal fordjuping i overflate
    Døme
    • pløye eit visst tal furer på ei fastsett tid;
    • nedbøren grov ei djup fure i grusen
  2. fordjuping eller linje i huda;
    Døme
    • eit andlet med djupe furer

radius

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin ‘hjuleike, stråle’

Tyding og bruk

i geometri: rett linje frå sentrum i ein sirkel eller ei kule ut til periferien eller overflata;
forkorta r

rak 2

adjektiv

Opphav

norrønt rakr; jamfør rank

Tyding og bruk

  1. rank (1) eller rett (3, 1) av vekst, haldning eller liknande
    Døme
    • rak i ryggen;
    • rak haldning
  2. i rett linje;
    utan omveg;
    Døme
    • gå rake vegen
    • brukt som adverb:
      • gå rakt på sak

Faste uttrykk

  • rak motsetning
    noko eller nokon som er heilt ulik
    • ho er den rake motsetninga til broren;
    • dei er rake motsetningar og ueinige om alt

rad 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt rǫð

Tyding og bruk

  1. noko eller nokon som er plassert eller følgjer ved sida av eller etter kvarandre;
    linje;
    Døme
    • han skreiv ei heil rad lesarbrev i avisa;
    • så gulrot i rader
  2. rekkje av sitjeplassar
    Døme
    • dei fremste radene i teateret;
    • dei kule jentene sit alltid på bakarste rad
  3. omgang (1, 5) på strikketøy eller hekletøy
    Døme
    • mønsteret byrjar med ti rader glattstrikk

Faste uttrykk

  • i/på rad
    samanhengande, etter kvarandre
  • i/på rekkje og rad
    etter eller ved sida av kvarandre
    • elevane sit på rekkje og rad;
    • nye prosjekt kom i rad og rekkje

samfunnslinje, samfunnsline

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

linje (11) på det tidlegare gymnaset med særleg vekt på samfunnsfag

grense 1

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom tysk og lågtysk, frå slavisk; jamfør russisk gran ‘grense’

Tyding og bruk

  1. skiljelinje mellom geografiske område, til dømes mellom statar, fylke, eigedomar
    Døme
    • grensa mellom Noreg og Sverige;
    • bu nær grensa;
    • gå opp grensene mellom eigedomane
  2. tenkt linje mellom ulike tilstandar
    Døme
    • grensa mellom rett og urett;
    • dette ligg på grensa til det absurde
  3. punkt ein ikkje kan eller bør overskride
    Døme
    • oppføre seg på grensa til det useriøse;
    • nå grensa for det ein kan tole;
    • på grensa til å vere ærekrenkjande;
    • halde seg innanfor visse grenser;
    • det får vere grenser for tull;
    • det vil bli utført modernisering innanfor rimelege grenser

Faste uttrykk

  • flytte grenser
    endre eller få nokon til å endre oppfatning
    • denne bilen representerer teknologisk nytenking og flyttar grenser
  • gå over alle grenser
    gå for vidt
    • grådigskapen går over alle grenser
  • setje grenser
    • bestemme kva som er akseptabelt
      • setje grenser for kva barna skal få gjere
    • bestemme kva som er mogleg
      • berre fantasien set grenser
  • sprengje grenser
    overgå det ein kunne før;
    utvide innsikta eller liknande
    • ungdomar er opptekne av å sprengje grenser;
    • ho sprengjer grenser med dei ekstreme polturane sine

saum 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt saumr; samanheng med sy

Tyding og bruk

  1. det å sy
    Døme
    • drive med saum;
    • lære seg saum
  2. samanhengande rad av sting
    Døme
    • buksa gjekk opp i saumen
  3. plagg eller tøy som ein syr på
    Døme
    • sitje med ein saum
  4. linje mellom samanføyingar
    Døme
    • saumar i hovudskallen

Faste uttrykk

  • gå etter i saumane
    granske kritisk

rekkje 1, rekke 1

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med rekkje (3

Tyding og bruk

  1. ordna gruppe av like eller liknande einingar;
    Døme
    • stå oppstilt på rekkje;
    • lange rekkjer med bilar;
    • oppgåva føydde seg inn i rekkja av utfordringar
  2. i biologi: gruppe av dyre- eller plantearter med visse fellestrekk og som femner om fleire klasser (1
    Døme
    • virveldyr og leddyr er ulike rekkjer
  3. i matematikk: talrekkje med visse storleiksskilnader mellom ledda

Faste uttrykk

  • aritmetisk rekkje
    talrekkje der differansen mellom to ledd som følgjer etter kvarandre, alltid er den same, til dømes 3, 6, 9, 12;
    til skilnad frå geometrisk rekkje
  • ei rekkje
    mange;
    ein heil del
    • kome med ei rekkje innvendingar
  • geometrisk rekkje
    talrekkje der kvotienten mellom kvart ledd og leddet føreåt er konstant, til dømes 3, 6, 12, 24;
    til skilnad frå aritmetisk rekkje
  • i første rekkje
    først og fremst
  • i/på rekkje og rad
    etter eller ved sida av kvarandre
    • elevane sit på rekkje og rad;
    • nye prosjekt kom i rad og rekkje
  • kome i andre rekkje
    ikkje vere like viktig som noko anna

rektaklausul

substantiv hankjønn

Opphav

av latin recta ‘i rett linje, direkte’

Tyding og bruk

klausul i gjeldsbrev om at det ikkje kan overdragast