Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
137 treff

Bokmålsordboka 75 oppslagsord

-nomi

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk , av nomos ‘lov’

Betydning og bruk

  1. suffiks i betegnelse for fag eller kunnskapsområde;
  2. suffiks i betegnelse for styring, kontroll eller lignende;
    i ord som autonomi
Artikkelside

noenlunde

adverb

Opphav

jamfør norrønt lund ‘måte, lynne, sinnelag’

Betydning og bruk

  1. til en viss grad;
    forholdsvis
    Eksempel
    • de har noenlunde god økonomi;
    • motoren er noenlunde intakt
  2. ikke så verst;
    ganske bra
    Eksempel
    • hvordan gikk det? Jo takk, sånn noenlunde
  3. omtrent, cirka
    Eksempel
    • budsjettet blir noenlunde det samme som i fjor
Artikkelside

nobelpris

substantiv hankjønn

Opphav

førsteleddet etter navnet til den svenske vitenskapsmannen og oppfinneren Alfred Nobel, 1833–1896

Betydning og bruk

årlig pris til personer eller grupper som har utmerket seg i fredsarbeid, fysikk, kjemi, litteratur, medisin og økonomi
Artikkelside

nedkjørt

adjektiv

Betydning og bruk

utslitt, svekket
Eksempel
  • etter tre uker på fylla var han helt nedkjørt;
  • en nedkjørt økonomi
Artikkelside

nedfrysing

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å fryse ned for konservering og lagring
    Eksempel
    • nedfrysing av kjøtt
  2. i overført betydning: sikring av verdier og eiendom
    Eksempel
    • nedfrysing av norsk økonomi
  3. i overført betydning: det at samarbeid og kontakt stanser opp
    Eksempel
    • nedfrysing av forbindelsene mellom landene
Artikkelside

nedover

preposisjon

Betydning og bruk

  1. langs, over og i retning ned;
    Eksempel
    • gå nedover gata
    • brukt som adverb:
      • steinen ruller nedover
  2. brukt som adverb: sørover
    Eksempel
    • nedover i Europa
  3. i overført betydning: dårligere (med helse, økonomi, popularitet eller lignende)
    Eksempel
    • det går nedover med dem
Artikkelside

god

adjektiv

Opphav

norrønt góðr; jamfør bedre (1 og best (2

Betydning og bruk

  1. av høy kvalitet;
    bra, fin, utmerket;
    tilfredsstillende, gagnlig, tjenlig
    Eksempel
    • en god kniv;
    • et godt fotografi;
    • gode veier;
    • se en god film;
    • få godt vær;
    • gjøre en god handel;
    • ha god helse;
    • et godt spørsmål;
    • ha gode intensjoner;
    • det var gode tider;
    • få gode nyheter;
    • et godt tegn;
    • i gode, gamle dager
    • brukt som adverb
      • godt gjort!
      • gjøre så godt en kan;
      • komme godt overens
  2. om person: flink, dyktig, dugende
    Eksempel
    • en god lærer;
    • en god snekker;
    • være god i tysk og matematikk;
    • hun var god på ski;
    • han er god til å danse
  3. om person eller kroppsfunksjon: frisk, bra (2)
    Eksempel
    • hun er fortsatt ikke god i magen;
    • bli god i ryggen igjen
  4. som gir velvære;
    som en nyter;
    velsmakende, velluktende;
    behagelig
    Eksempel
    • spise god mat;
    • drikke godt øl;
    • sitte i en god sofa
    • brukt som adverb
      • maten smaker godt;
      • sitter du godt?
      • ha det godt;
      • leve godt
  5. stor, romslig;
    Eksempel
    • ha god plass;
    • ha god råd;
    • ha god tid;
    • holde god fart;
    • ha god hjelp av noen;
    • hytta ligger en god mil fra veien
  6. brukt som adverb: i høy grad
    Eksempel
    • da han hørte det, ble han godt forbannet
  7. Eksempel
    • det er ikke så godt å vite;
    • han er ikke så god å tukte
  8. Eksempel
    • ha godt håp om noe;
    • ha gode grunner for noe;
    • være i sin gode rett
  9. Eksempel
    • være av god familie;
    • gode borgere
  10. med moralsk ønskverdige egenskaper;
    som vil eller gjør det rette;
    rettferdig, edel;
    snill, vennlig, velgjørende
    Eksempel
    • et godt menneske;
    • være god mot noen;
    • være snill og god;
    • hun har mange gode sider;
    • gode gjerninger;
    • ha et godt hjerte
    • brukt som adverb
      • tro for godt om noen
    • brukt som substantiv
      • gjøre det gode;
      • vite forskjellen på godt og ondt
  11. brukt i utrop
    Eksempel
    • gode Gud!
  12. brukt som adverb: vel (3, 6);
    Eksempel
    • det vet du godt;
    • det kan godt hende;
    • du kan godt være med;
    • det går godt an
  13. brukt i hilsen eller ønske;
    Eksempel
    • godt nyttår!
    • god jul!

Faste uttrykk

  • en god del
    nokså mange eller mye
  • finne for godt
    avgjøre etter eget skjønn
    • alle gjør som de finner for godt
  • for godt
    for alvor;
    for alltid
    • hun forlot landet for godt
  • gi en god dag i
    ikke bry seg om;
    gi blaffen i
    • mange gir en god dag i fredningsbestemmelsene
  • gjøre det godt
    lykkes i det en gjør
    • gjøre det godt i VM;
    • hun gjorde det godt til eksamen
  • gjøre noe godt igjen
    skape forsoning etter uenighet, urett eller krenkelse
  • gjøre seg godt av
    ha nytte eller glede av
    • gjøre seg godt av pengene
  • gjøre seg til gode
    godgjøre seg
  • godt og vel
    litt over
    • et underskudd på godt og vel 13 millioner
  • gå god for
    garantere;
    stå inne for
  • ha godt av
    • ha nytte av
      • han kunne hatt godt av å slappe litt av
    • være til pass for
      • de fikk kjeft, men det hadde de bare godt av
  • ha noe til gode
    ha noe utestående;
    ha noe (positivt) i vente
    • ha penger til gode;
    • dette har vi til gode å få et klart svar på
  • komme godt med
    være til god nytte eller hjelp
    • de ekstra kronene kom godt med
  • komme noen til gode
    bli til gagn for noen
    • tvilen kom tiltalte til gode
  • kort og godt
    kort sagt;
    rett og slett
    • dette var kort og godt ikke bra nok
  • like godt
    brukt for å uttrykke at ett alternativ er like akseptabelt som et annet;
    like gjerne
    • jeg kunne like godt ha vært en av dem
  • se godt ut
    se sunn og frisk ut
  • si noe til godt
    i spørsmål: fortelle noe;
    ha noe å si
    • hva sier han til godt?
  • sitte godt i det
    ha god økonomi
  • ta seg godt ut
    se pen og velstelt ut
  • vær så god
    • brukt når en gir noen noe, oppfordrer til å forsyne seg med mat eller lignende
      • vær så god å gå til bords;
      • jeg har en gave til deg. Vær så god
    • brukt for å si at en har blitt tvunget til noe
      • vi måtte vær så god gjøre som han sa
  • være god for
    disponere noe som svarer til
    • hun er god for minst ti millioner
  • være like gode
    ha like stor skyld
Artikkelside

forelese

verb

Opphav

fra tysk; av fore-

Betydning og bruk

undervise ved en høyskole eller et universitet;
Eksempel
  • forelese i økonomi;
  • han foreleste over boka
Artikkelside

lysne

verb

Opphav

av lys (2

Betydning og bruk

  1. bli lys eller lysere;
    Eksempel
    • lysne av dag;
    • det lysnet i været
  2. Eksempel
    • håret lysner om sommeren
  3. i overført betydning: bli lettere eller bedre;
    utvikle seg positivt
    Eksempel
    • nå lysner situasjonen;
    • det lysnet i norsk økonomi
  4. i overført betydning: få et gladere uttrykk
    Eksempel
    • han lysner i blikket;
    • hun lysnet i ansiktet
Artikkelside

enn 1

subjunksjon

Opphav

norrønt an, en

Betydning og bruk

  1. brukt ved sammenligning etter komparativ (1
    Eksempel
    • han er eldre enn meg;
    • dette er verre enn før;
    • han har ikke flere venner enn henne;
    • mer enn gjerne;
    • fortere enn fort;
    • dette handler om mer enn økonomi
  2. innleder en leddsetning som uttrykker sammenligning etter komparativ (1 eller etter ‘annen’
    Eksempel
    • hun var en annen enn jeg trodde;
    • han har ikke flere venner enn hun har
Artikkelside

Nynorskordboka 62 oppslagsord

nokolunde

adverb

Opphav

jamfør norrønt lund ‘lynne, måte, vis’

Tyding og bruk

  1. etter måten;
    til ein viss grad
    Døme
    • dei har nokolunde god økonomi;
    • fare nokolunde raskt
  2. ikkje så verst;
    tolleg bra
    Døme
    • det gjekk så nokolunde
  3. om lag, cirka
    Døme
    • det blir nokolunde det same
Artikkelside

nedover

preposisjon

Tyding og bruk

  1. langsetter, over og i retning ned;
    Døme
    • gå nedover gata
    • brukt som adverb:
      • flyet kom nedover igjen
  2. brukt som adverb: sørover
    Døme
    • reise nedover til Jæren
  3. i overført tyding: dårlegare (med helse, økonomi, popularitet eller liknande)
    Døme
    • det går nedover med dei
Artikkelside

god

adjektiv

Opphav

norrønt góðr; jamfør betre (1 og best (2

Tyding og bruk

  1. av høg kvalitet;
    bra, fin, framifrå;
    tilfredsstillande, gagnleg, tenleg
    Døme
    • eit godt hus;
    • gode vegar;
    • lese gode bøker;
    • ynskje seg godt vêr;
    • ha god helse;
    • få ein god idé;
    • ha godt samvit;
    • med godt humør;
    • gjere ein god handel;
    • det var eit godt hopp;
    • ein god prestasjon;
    • det er gode tider for bransjen;
    • i gode, gamle dagar;
    • kva er det godt for?
    • den er god!
    • brukt som adverb
      • gjere så godt ein kan;
      • kome godt overeins;
      • det er godt gjort å …;
      • syngje godt;
      • snakke godt for seg;
      • kjem du? Godt!
  2. om person: dugande, dyktig, flink
    Døme
    • ein god pianist;
    • ein god lærar;
    • vere god i fransk;
    • ho var god på skeiser;
    • han er god til å teikne
  3. om person eller kroppsfunksjon: frisk, bra (2)
    Døme
    • eg er ikkje god i magen;
    • bli god att i foten
  4. som gjev velvære;
    som ein nyt;
    velsmakande, velluktande;
    behageleg
    Døme
    • ete god mat;
    • drikke god vin;
    • sitje i ein god stol;
    • det er godt og varmt inne
    • brukt som adverb
      • det luktar godt;
      • sitje godt;
      • ha det godt;
      • dei levde godt;
      • det gjer meg godt å høyre det
  5. stor, romsleg;
    Døme
    • ha god plass;
    • ha god tid;
    • ha god råd;
    • ein god slump pengar;
    • det var godt om plass på stranda;
    • få god hjelp av nokon;
    • ei god mil opp i dalen
  6. brukt som adverb: i høg grad
    Døme
    • bli godt sliten
  7. Døme
    • det er ikkje så godt å vite;
    • han er ikkje god å tukte
  8. Døme
    • vere i sin gode rett;
    • ha gode grunnar for noko;
    • ha god von
  9. Døme
    • godt folk;
    • alle gode krefter
  10. med moralsk ynskverdige eigenskapar;
    som vil eller gjer det rette;
    rettferdig, edel;
    snill, venleg, velgjerande
    Døme
    • eit godt menneske;
    • Gud er god;
    • vere snill og god;
    • vere god mot nokon;
    • gode gjerningar
    • brukt som adverb
      • tru godt om nokon
    • brukt som substantiv
      • gjere det gode;
      • ta nokon med det gode;
      • striden mellom det gode og det vonde
  11. brukt i utrop
    Døme
    • gode Gud!
  12. brukt som adverb: vel (2, 8), gjerne (2, 3)
    Døme
    • det går godt an;
    • det kan godt hende;
    • det veit du godt;
    • du kan godt få bli med;
    • ein kan ikkje godt lyge heller
  13. brukt i helsing eller ynske;
    Døme
    • god jul!
    • god sommar!

Faste uttrykk

  • ein god del
    nokså mange eller mykje
  • finne for godt
    avgjere etter eige skjøn
    • eg kjem dersom eg finn det for godt
  • for godt
    for alvor;
    for alltid
    • han forlét landet for godt
  • gje ein god dag i
    ikkje bry seg om;
    gje blaffen i
    • han gav ein god dag i arbeidet sitt
  • gjere det godt
    lukkast i det ein gjer
    • gjere det godt på skulen;
    • ei verksemd som gjer det godt økonomisk
  • gjere noko godt att
    skape forsoning etter usemje, urett eller krenking
  • gjere seg godt av
    ha nytte eller glede av
    • gjere seg godt av maten
  • gjere seg til gode
    godgjere seg
  • godt og vel
    litt over
    • eit underskot på godt og vel 13 millionar;
    • for godt og vel eit halvt år sidan
  • gå god for
    garantere;
    stå inne for
  • ha godt av
    • ha nytte av
      • ho vil ha godt av å kome seg litt bort
    • vere til pass for
      • dei fekk kjeft, men det hadde dei berre godt av
  • ha noko til gode
    ha noko uteståande;
    ha noko (positivt) i vente
    • ha pengar til gode;
    • laget har til gode å vinne ein kamp
  • kome godt med
    vere nyttig å ha
    • pengane vil kome godt med
  • kome nokon til gode
    bli til gagn for nokon
    • tiltak som kom industrien til gode
  • kort og godt
    stutt sagt;
    rett og slett
    • det var kort og godt eit hendeleg uhell
  • like godt
    brukt for å uttrykkje at eitt alternativ er like godt som eit anna;
    like gjerne
    • du kan like godt gje opp
  • seie noko til godt
    i spørsmål: fortelje noko;
    ha noko å seie
    • kva seier han til godt?
  • sitje godt i det
    ha god økonomi
  • sjå godt ut
    sjå sunn og frisk ut
  • ta seg godt ut
    sjå pen og velstelt ut
  • ver så god
    • brukt når ein gjev noko til nokon, oppmodar til å forsyne seg med mat eller liknande
      • ver så god og et;
      • eg har ei gåve til deg. Ver så god
    • brukt for å seie at ein har vorte tvinga til noko
      • vi måtte ver så god sitje, elles vart det ikkje mat
  • vere god for
    disponere noko som svarer til
    • ho er god for minst ti millionar
  • vere like gode
    ha like stor skyld
Artikkelside

grine

grina

verb

Opphav

norrønt grína

Tyding og bruk

  1. vise misnøye;
    klage, gråte, sutre
    Døme
    • dette er ingenting å grine for
  2. gjere grimasar
    Døme
    • grine mot sola
  3. vere open eller utett;
    Døme
    • kjolen grin;
    • det grin mellom fjølene

Faste uttrykk

  • grine mot ein
    syne seg svært tydeleg for ein
    • fattigdomen grein mot dei
  • grine på nasen
    vise misnøye
    • ho grein på nasen av det dårlege resultatet
  • gå så det grin
    gå svært godt
    • norsk økonomi går så det grin
Artikkelside

leirfot

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i fleirtal: dårleg fundament for noko som ser ut til å vere solid
Døme
  • landet sin økonomi står på leirføter

Faste uttrykk

  • koloss/kjempe på leirføter
    noko som ser ut til å vere mektig, men som står på usikker grunn
    • supermakta er ein koloss på leirføter
Artikkelside

landing 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å lande (1
Døme
  • flyet gjekk inn for landing;
  • kontrollere landing av fangstar;
  • ei mjuk landing for norsk økonomi
Artikkelside

labb 2

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med lóve (1

Tyding og bruk

  1. fot på klodyr
    Døme
    • ulven låg med hovudet på labbane;
    • hunden kjem med labben
  2. fot eller hand på menneske
  3. tjukk sokk (1) (til å ha utanpå tynnare sokk eller strømpe)
  4. noko som liknar ein labb (2, 1), til dømes nedste enden på ein harvtind eller såmaskin

Faste uttrykk

  • gje labb
    særleg om hund: halde fram eine framlabben
    • hunden gav labb;
    • Passopp, gje labb!
  • kontant på labben
    med pengesetlar frå hand til hand
  • suge på labben
    ha trong økonomi, måtte spare
  • vere rask på labben
    reagere hurtig
  • vere tung på labben
    gjere noko på ein tungvinn eller klønete måte
Artikkelside

suge på labben

Tyding og bruk

ha trong økonomi, måtte spare;
Sjå: labb
Artikkelside

krasjlande

krasjlanda

verb

Tyding og bruk

  1. lande med ein krasj (1)
    Døme
    • helikopteret krasjlanda oppe på vidda
  2. i overført tyding: brått bryte saman
    Døme
    • hindre at norsk økonomi krasjlandar
Artikkelside

koke ned

Tyding og bruk

redusere, konsentrere;
Sjå: koke
Døme
  • det heile kokte ned til eit spørsmål om økonomi
Artikkelside
Side 2 av 8