Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
30 treff
Bokmålsordboka
30
oppslagsord
kg
symbol
Betydning og bruk
symbol for
kilogram
Artikkelside
lett fluevekt
Betydning og bruk
vektklasse i boksing (inntil 48 kg)
;
Se:
fluevekt
Artikkelside
lett tungvekt
Betydning og bruk
vektklasse i boksing (75–81 kg)
;
Se:
tungvekt
Artikkelside
støt
substantiv
intetkjønn
støyt
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
støte
;
jamfør
støyt
(
2
II)
Betydning og bruk
det å støte
;
dunk
(
2
II
, 2)
,
slag
(
1
I
, 1)
Eksempel
få et støt i hodet
;
lastebilene tørnet sammen med et voldsomt støt
som etterledd i ord som
dolkestøt
kulestøt
sammenstøt
kortvarig elektrisk strøm
Eksempel
få et støt på flere hundre volt
plutselig opplevelse av glede, smerte, redsel eller lignende
;
stikk
(
1
I
, 1)
Eksempel
det gikk et støt gjennom meg
;
kjenne et støt av glede
brå bevegelse
;
kast
(4)
, rykk, tak
Eksempel
pusten gikk i korte støt
skarp eller kort lyd
Eksempel
skipet gav et støt i fløyta
som etterledd i ord som
trompetstøt
øvelse i vektløfting
;
jamfør
rykk
(3)
Eksempel
greie 150 kg i
støt
Faste uttrykk
gi støtet til
være utløsende årsak til
;
gi startsignal til
sette inn støtet
satse fullt og helt
vi må sette inn støtet for å bedre sikkerheten
være i støtet
være i slag
Artikkelside
vel
3
III
adverb
Opphav
norrønt
vel
,
trykktungt i
betydning
1–5, trykklett i
betydning
6–8
;
trolig
beslektet
med
vilje
Betydning og bruk
godt
(
1
I)
,
bra
Eksempel
være
vel
og bra
;
gjøre
vel
mot noen
;
vel
bekomme!
vel
møtt!
føle seg
vel
;
komme
vel
med
;
stå
vel
til
nøye
(
1
I)
,
grundig
Eksempel
tenke seg
vel
om
;
se
vel
etter
rikelig, fullt ut
Eksempel
vente både
vel
og lenge
;
talen var
vel
lang
–
i lengste laget
;
50 kg og
vel
så det
;
vel
hundre deltakere
–
litt over hundre
;
lønnen var
vel
fortjent
riktignok, rett nok
Eksempel
vel
er det vanskelig, men ikke umulig
som konstatering, oppsummering
Eksempel
hva er det dere har som de andre mangler? Entusiasme,
vel
!
vel
, så sier vi det slik
;
ja
vel
, som du vil
;
vel
, har du mer å si?
for å uttrykke noe som synes opplagt:
da
(
3
III
, 5)
Eksempel
hva er
vel
bedre enn at …
;
det ser du
vel
!
for å uttrykke det sannsynlige:
nok
(
1
I)
,
trolig
,
ventelig
Eksempel
de greier det
vel
;
slikt kan
vel
skje
;
det blir
vel
til at vi reiser
om noe en ønsker bekreftet, klarlagt
Eksempel
du kommer
vel
i kveld?
du er
vel
ikke syk?
i utrop:
det kan da
vel
aldri være dyrlegen!
Faste uttrykk
så vel som
like fullt som
;
i tillegg til
kunnskapen er nyttig i jobben så vel som i dagliglivet
;
kurset er nyttig for erfarne så vel som nybegynnere
vel å merke
legg særlig merke til dette
du kan gå ut og leke, vel å
merke
når du har ryddet på rommet ditt
Artikkelside
veie
,
vege
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
vega
Betydning og bruk
fastsette, bestemme vekten
Eksempel
veie
og måle skolebarna
;
veie
en pakke, et brev
;
veie
seg hver morgen
;
veie
opp 5 kg poteter
i overført betydning
:
veie
flere hensyn mot hverandre
korrigere for systematiske feil og skjevheter
det er viktig å
veie
utvalget ved beregning av partibarometre
ha en viss vekt
Eksempel
pakka
veier
2 kg
;
veie
over 70 kg
i overført betydning
:
hennes mening
veier
tungt
;
alle fordelene
veier
opp ulempen
Faste uttrykk
bli veid og funnet for lett
bli vurdert og avvist
veie ordene sine
tenke seg godt om før en sier noe
Artikkelside
tungvekt
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
vektklasse i boksing (81–91
kilogram
)
Eksempel
bli verdensmester i
tungvekt
Faste uttrykk
lett tungvekt
vektklasse i boksing (75–81 kg)
Artikkelside
sin
1
I
determinativ
possessiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
sinn, sín, sitt, sínir
;
i betydning 4 med innvirkning fra
lavtysk
Betydning og bruk
brukt i eiendoms- og tilhørighetsforhold for å vise tilbake til subjektet i setningen når det står i tredje
person
entall
eller
flertall
Eksempel
hun mistet sekken sin
;
han forstuet beinet sitt
;
de tok pengene
sine
brukt som
substantiv
:
de har sitt å stri med
;
hun sørger for seg og sine
brukt foran tall for å uttrykke at mengden er omtrentlig eller at den er stor
Eksempel
veie
sine
100 kg
;
turen tok
sine
seks timer
brukt trykklett i utrop for å uttrykke at noen er flink til noe
Eksempel
det var jenta si!
det er gutten sin som vet hva han vil!
brukt trykklett etter pronomen, substantiv eller nomenfrase for å uttrykke eiendoms- og tilhørighetsforhold
Eksempel
hvem
sin
hatt er det?
det er far
sin
;
jeg kjenner godt Rud
sine
Faste uttrykk
få sitt
det som faller på en eller det en fortjener
gjøre sitt
gjøre det som kreves
;
bidra, medvirke
gå hver til sitt
gå hjem
;
gå tilbake til det en holdt på med
gå sin vei
gå vekk
ha sine fordeler
ha visse fordeler
denne metoden har sine fordeler
i sin tid
en gang, særlig i fortiden
forskeren som i sin tid oppdaget viruset
ta sin tid
ta lang tid
det tok sin tid før alt var klart
til sine tider
av og til
Artikkelside
rykk
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
rykke
Betydning og bruk
kraftig, brå napp
;
brå bevegelse
Eksempel
bussen stoppet med et rykk
;
det gav et
rykk
i henne
;
han åpnet døren med et rykk
ri
(
1
I
, 2)
eller
periode
(1)
som varer kort
Eksempel
få et
rykk
med arbeidslyst
øvelse i
vektløfting
der en skal løfte stangen over hodet i én bevegelse
;
til forskjell fra
støt
(6)
Eksempel
ta 140 kg i
rykk
i idrett: brå økning i fart for å få et forsprang fra konkurrentene
Eksempel
like før mål satte hun inn et kraftig rykk
;
han gjorde et kraftig rykk og gikk opp i ledelsen
Faste uttrykk
i rykk og napp
ujevnt, med avbrudd
stå rykken
greie påkjenningen
Artikkelside
på
preposisjon
Opphav
av
norrønt
upp á
‘opp på’
Betydning og bruk
brukt om plassering mot et underlag eller inntil noe
Eksempel
maten står på bordet
;
sette seg på benken
;
ligge på sofaen
;
lese på senga
;
bildet henger på veggen
;
stå på en liste
;
få varene levert på døra
brukt om plassering i noe
Eksempel
det er kaffe på kanna
;
ha penger på lomma
brukt ved ord som betegner lokalitet, område eller lignende
Eksempel
bo på landet
;
være ute på sjøen
brukt ved navn på øyer og de fleste byene i innlandet
Eksempel
bo på Senja
;
sykehuset på Gjøvik
brukt ved betegnelse for lokale, institusjon eller lignende
Eksempel
gå på kino
;
begynne på skolen
;
være ute på byen
brukt ved ord for kroppsdel
Eksempel
stå på beina
;
vaske seg på hendene
;
ha hår på brystet
brukt ved ord for transportmiddel
Eksempel
gå på ski
;
sette seg på sykkelen
;
om bord på båten
brukt for å vise tilknytning mellom del og helhet
Eksempel
taket på huset
;
bladene på planten
;
butikken på hjørnet
;
enden på visa
brukt ved betegnelser for egenskaper i forhold til noe annet
Eksempel
høyden på bygget
;
fargen på veggen
;
størrelsen på beløpet
brukt i uttrykk som betegner situasjon, relasjon eller lignende
Eksempel
gleden er på min side
;
ta på seg et oppdrag
;
føle noe på seg
;
hilse på noen
;
være kyndig på flere felter
;
holde seg på et høyt nivå
;
du må høre på meg
;
vent på meg!
brukt i tidsuttrykk
Eksempel
på slaget fem
;
midt på dagen
;
på sine gamle dager
;
gjøre noe på en time
;
de har ikke vunnet en kamp på år og dag
;
jeg har ikke vært der på mange år
brukt for å indikere en rekke
;
etter
(
2
II
, 8)
Eksempel
gang på gang
;
tusener på tusener
brukt ved ord som betegner årsak, middel eller måte
Eksempel
på egen bekostning
;
be noen på middag
;
være på flukt
;
klare seg på et vis
;
spille på et instrument
;
ta fisk på garn
;
kjøre på høygir
;
kreve husleie på forskudd
;
lese bøker på engelsk
;
spille et stykke på oppfordring fra publikum
med hensyn til
Eksempel
god på smak
;
på godt og vondt
;
er du sikker på det?
ved hjelp av
Eksempel
gå på bensin
;
konkurrere på service
brukt ved tallstørrelser
Eksempel
en fisk på 2 kg
;
en regning på 100 kr
;
en tekst på maksimum 100 sider
brukt ved fordeling
Eksempel
det ble 200 kr på hver
brukt ved bevegelse eller flytting av noe
Eksempel
løfte på hatten
;
gløtte på døra
om sansing eller henvendelse: i retning av noe eller noen
;
mot
Eksempel
rope på noen
;
se på tv
;
de titter på hverandre
brukt som
verbalpartikkel
Eksempel
drive på med noe
;
det fryser på
;
det stod ikke lenge på
;
det tok hardt på
;
skru på lyset
;
slå på radioen
;
kan jeg få sitte på med deg?
brukt sammen med verb i uttrykk med ‘seg’
Eksempel
kle på seg
;
ha på seg varme klær
;
la vente på seg
;
hun har lagt på seg
brukt som adverb: i aktiv tilstand
Eksempel
lyset er på
;
tv-en står på
Faste uttrykk
ha noe på noen
beskylde noen for noe ufordelaktig eller ulovlig
da politiet kom på døra, skjønte han at de måtte ha noe på ham
ligne på
se ut som
hun ligner på moren sin
på forhånd
i forveien
;
tidligere, før
beregne noe på
forhånd
;
det kunne jeg ha sagt deg på
forhånd
på fote
i orden, i tilfredsstillende tilstand
få noe på fote
;
hjelpe noen på fote
;
komme seg på fote igjen
på grunn av
som følge av
;
forkortet
pga.
hun kan ikke delta på grunn av sykdom
på kryss og tvers
i alle retninger
de gjennomsøkte området på
kryss
og tvers
på langs
i lengderetningen
skjære loffen opp på
langs
;
på langs og på tvers
på skjeve
på skrå
;
på skakke
stolpene står på skjeve
på uheldig og uønsket måte
alt går på skjeve
på tverke
skjevt, upassende, ubeleilig
dette går rett på tverke for meg
;
alt går på
tverke
i dag
stå på
hende, foregå
hva er det som står på her?
bråket sto ikke lenge på før politiet kom
henge i
;
jobbe hardt
de jobber og står på for å rekke fristen
være på
med trykksterkt ‘på’: være våken og engasjert
hun er alltid på
være på'n
være i aktivitet
i morgen er det på’n igjen
;
hun var tidlig på’n 17. mai
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100