Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
176 treff

Bokmålsordboka 176 oppslagsord

bryte

verb

Opphav

norrønt brjóta

Betydning og bruk

  1. få til å briste med bøying og trykk;
    rive av;
    slite løs;
    Eksempel
    • bryte en bit av brødet;
    • bryte lin
  2. arbeide opp;
    få fram;
    Eksempel
    • bryte malm;
    • bryte jord
  3. om sjø: komme som brenninger (2
    Eksempel
    • bølgene bryter mot land;
    • sjøen brøt over skjærene
  4. Eksempel
    • moloen bryter bølgene
  5. drive med bryting (3)
    Eksempel
    • han skal bryte i 85-kilosklassen
  6. få til å avvike fra noe
    Eksempel
    • linsen bryter lysstrålene
  7. få noe til å stanse;
    gjøre slutt på noe
    Eksempel
    • bryte med det bestående;
    • bryte tausheten;
    • bryte en telefonsamtale;
    • favoritten brøt løpet
  8. la være å oppfylle eller etterkomme
    Eksempel
    • bryte helgefreden;
    • bryte et løfte;
    • bryte loven;
    • bryte en avtale;
    • hun har brutt en regel
  9. Eksempel
    • bryte koden

Faste uttrykk

  • bryte av
    • knekke eller brekke av
      • bryte av en kvist
    • avbryte
      • TV-serien blir brutt av når spenningen er på topp
  • bryte fram
    komme til syne
    • dagen var i ferd med å bryte fram
  • bryte gjennom
    • komme fram;
      bli synlig
      • sola var i ferd med å bryte gjennom skylaget
    • slå igjennom;
      bli berømt
      • han brøt gjennom med særegne sanger
  • bryte håndbak
    utføre styrkeprøve der det gjelder å presse motstanderens håndbak i bordplata
  • bryte inn
    avbryte
    • hun brøt inn i samtalen
  • bryte løs
    begynne plutselig og voldsomt
    • uværet brøt løs
  • bryte med
    • se bort fra;
      ignorere
      • bryte med god forvaltningspraksis
    • slutte å ha forbindelse med noe eller noen;
      avslutte et vennskap eller kjærlighetsforhold
      • han valgte å bryte med gjengmiljøet
  • bryte ned
    • rive over ende
      • de hadde brutt ned gjerdet
    • løse opp
      • bryte ned fett
    • svekke, ødelegge
      • bryte ned motstanden
  • bryte opp
    • åpne med makt
      • bryte opp en dør
    • dra av sted
      • han brøt opp fra hjembygda
  • bryte over tvert
    brått avslutte noe og dra
    • han brøt over tvert med familien
  • bryte på
    snakke (et språk) med aksent
    • han brøt på amerikansk
  • bryte sammen
    • gå i stykker;
      briste
      • tribunen brøt sammen under vekten
    • uttrykke sterke følelser
      • hun brøt sammen i latter
    • bli avbrutt
      • forhandlingen har brutt sammen;
      • all kommunikasjon brøt sammen under uværet
  • bryte seg fram
    trenge seg fram med makt
    • bryte seg fram i det politiske landskapet
  • bryte seg gjennom
    trenge gjennom
    • bryte seg gjennom politisperringer
  • bryte seg inn
    ta seg ulovlig inn ved å ødelegge lås eller lignende
    • bryte seg inn i leiligheten
  • bryte ut
    • gi uttrykk for følelser
      • de brøt ut i latter
    • bli synlig;
      gjøre seg gjeldende
      • eksemen bryter ut;
      • det brøt ut streik
    • komme seg ut av
      • bryte ut av ekteskapet
Artikkelside

sprenge

verb

Opphav

norrønt sprengja, opprinnelig ‘få til å springe’

Betydning og bruk

  1. få til å eksplodere eller springe i stykker
    Eksempel
    • de sprengte en mine;
    • sprenge noe i lufta;
    • vi sprenger ut en tunnel;
    • naboen har sprengt vekk fjell
  2. bryte (opp)
    Eksempel
    • sprenge en låst dør;
    • han sprenger lenkene
  3. Eksempel
    • koalisjonen ble sprengt
  4. ødelegge ved overanstrengelse
    Eksempel
    • hun ønsker ikke å sprenge stemmen når hun synger
  5. overskride, overbelaste
    Eksempel
    • sprenge et budsjett;
    • alle hoteller er sprengt
  6. presse, trenge
    Eksempel
    • sprenge seg forbi;
    • gråten sprengte i brystet
  7. ri eller kjøre fort
    Eksempel
    • hun kaster seg på hesten og sprenger i vei
  8. salte;
    Eksempel
    • sprenge fisk
    • brukt som adjektiv:
      • sprengt torsk
  9. brukt som etterledd i sammensetninger: som har et stenk av

Faste uttrykk

  • sprenge seg
    overanstrenge seg
    • han akter ikke å sprenge seg ved å sykle i høyt tempo
Artikkelside

utkople, utkoble

verb

Betydning og bruk

bryte forbindelsen (i);
kople ut
Eksempel
  • strømmen ble utkoplet
Artikkelside

en ond/vond sirkel

Betydning og bruk

det at to eller flere uheldige forhold, symptomer eller lignende forverrer hverandre;
Se: sirkel
Eksempel
  • manglende tilbud førte de unge inn i en ond sirkel;
  • du må bryte den vonde sirkelen
Artikkelside

sirkel

substantiv hankjønn

Opphav

av latin sirkulus ‘liten ring’, av circus ‘krets’

Betydning og bruk

  1. krum, lukket linje der alle punkter ligger like langt fra sentrum
    Eksempel
    • tegne en sirkel
  2. plan figur som begrenses av en sirkel (1)
    Eksempel
    • flatevidden til en sirkel er lik kvadratet av radiusen multiplisert med 3,14
  3. ring av personer eller gjenstander;
    Eksempel
    • de stod i en sirkel
  4. gruppe personer som hører sammen ut fra arbeidsområde, interesser eller lignende;
    Eksempel
    • ferdes i de høyere sirkler

Faste uttrykk

  • en ond/vond sirkel
    det at to eller flere uheldige forhold, symptomer eller lignende forverrer hverandre
    • manglende tilbud førte de unge inn i en ond sirkel;
    • du må bryte den vonde sirkelen
Artikkelside

utbryterkonge

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som er en mester i å bryte seg ut fra fengsler eller lignende;
jamfør utbryter (1)
Artikkelside

utbryte

verb

Betydning og bruk

  1. plutselig si eller rope
    Eksempel
    • hurra! utbrøt forsamlingen
  2. plutselig oppstå;
    Eksempel
    • det utbrøt brann i natt
Artikkelside

utbrudd, utbrott

substantiv intetkjønn

Opphav

av utbryte

Betydning og bruk

  1. plutselig og voldsom start, framvekst eller lignende av noe
    Eksempel
    • utbruddet av omgangssyke;
    • vulkanen hadde utbrudd i forrige uke
  2. det at en hvilende sykdom som herpes eller eksem gir symptomer som utslett, sår eller lignende
  3. i sykkelritt eller løp: det å (forsøke å) bryte ut fra en gruppe;
    Eksempel
    • tre av løperne forsøkte seg på et utbrudd
  4. plutselig følelsesuttrykk;
    brå ytring;
    Eksempel
    • komme med et rasende utbrudd
Artikkelside

latter

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hlátr; samme opprinnelse som le (3

Betydning og bruk

  1. det å le
    Eksempel
    • bryte ut i latter;
    • han brast ut i latter;
    • en kald, hånlig latter;
    • veksle mellom latter og gråt;
    • en god latter forlenger livet;
    • latteren runget gjennom salen;
    • latteren sitter løst
  2. noe som en ler av
    Eksempel
    • han var til latter

Faste uttrykk

  • gjøre seg til latter
    dumme seg ut
  • sette latteren i halsen
    plutselig synes at noe ikke er morsomt lenger
Artikkelside

bryte løs

Betydning og bruk

begynne plutselig og voldsomt;
Se: bryte, løs
Eksempel
  • uværet brøt løs
Artikkelside