Bokmålsordboka
ensformig
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
ensformig | ensformig | ensformige | ensformige |
Betydning og bruk
uten variasjoner;
Eksempel
- en ensformig tilværelse;
- ensformig musikk;
- et ensformig landskap;
- ensformig vær