Bokmålsordboka
brå
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| brå | brått | brå | brå |
| bråe | bråe | ||
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| bråere | bråest | bråeste |
Opphav
norrønt bráðr ‘hissig, hastig’Betydning og bruk
- rask (2, 1), plutselig
Eksempel
- gjøre en brå bevegelse;
- en brå død
- brukt som adverb
- bli brått syk;
- oppsigelsen kom brått på