Avansert søk

12 treff

Bokmålsordboka 12 oppslagsord

ringe 3

verb

Opphav

norrønt hringja

Betydning og bruk

  1. få en klokke eller lignende til å lyde (1, 1);
    Eksempel
    • ringe med kirkeklokkene;
    • ringe på døra;
    • det ringer inn etter friminuttet;
    • telefonen ringer;
    • det ringer for ørene;
    • det ringte for siste runde for løperne
  2. Eksempel
    • ringe noen opp;
    • ringe til Bergen;
    • hun ringte etter drosje

Faste uttrykk

  • det ringer noen bjeller
    det får en til å tenke på noe eller bli klar over noe
    • det bør ringe noen bjeller hos ledelsen

ringe 4

verb

Opphav

av ring (1

Betydning og bruk

  1. sette ring på
    Eksempel
    • ringe en okse
  2. Eksempel
    • ringe inn noen

Faste uttrykk

  • ringe inn
    • omringe (2)
      • ringe inn oljeflaket med lenser
    • tegne ring rundt
    • ringen inn feilen med raudt
  • ringe seg
    bøye seg sammen i en ring;
    lage ring(er)
    • katten ringet seg sammen;
    • håret hennes ringer seg

true

verb

Opphav

norrønt þrúga; beslektet med trykke (1

Betydning og bruk

  1. tvinge eller presse ved hjelp av skremsler;
    komme med trusler;
    Eksempel
    • true noen med kniv;
    • true til seg penger;
    • han ble truet til å trekke saken;
    • true med streik;
    • han truer med å ringe politiet;
    • hun truet i seg litt mat;
    • hun ble lokket og truet
  2. være utsatt for noe;
    se faretruende ut;
    Eksempel
    • et lavtrykk truer det gode været;
    • taket truer med å dette ned;
    • flere hus var truet av brannen

Faste uttrykk

  • true på livet
    komme med trusler om å drepe
    • han truet henne på livet;
    • de følte seg truet på livet

klokke 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt klokka, fra lavtysk eller middelalderlatin; trolig opprinnelig keltisk lydord

Betydning og bruk

  1. dyp metallskål som henger med bunnen i været (med fritthengende kolv inni), og som brukes til å ringe med;
    stor bjelle
    Eksempel
    • støpe klokker;
    • det kimer i klokker;
    • ringe med klokkene
  2. instrument som måler og viser tid;
    Eksempel
    • kunne klokka;
    • kikke på klokka;
    • klokka tikker og går;
    • det hang en klokke på veggen
  3. Eksempel
    • hvor mye er klokka?
    • vi møtes klokka åtte;
    • klokka er ti;
    • klokka nærmer seg fire;
    • stille klokka;
    • passe klokka;
    • skru klokka tilbake
  4. apparat som gir lydsignal
    Eksempel
    • klokka ringer når det er mat
  5. kuppelformet beholder
  6. klokkeformet blomst

Faste uttrykk

  • biologisk klokke
    det at mange biologiske prosesser foregår rytmisk og uavhengig av ytre forhold
  • gå som en klokke
    fungere jevnt og sikkert
  • klokka tikker
    det haster
    • klokka tikker for etterforskningen
  • klokken er slagen
    det er over eller forbi med noe

bjelle 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt bjalla

Betydning og bruk

  1. klokke (1, 1) med kolv (1) til å henge om halsen på husdyr eller til å ringe med
    Eksempel
    • på setra har både ku og kalv bjeller;
    • ringe på betjeningen med en bjelle
  2. ringeklokke på sykkel
    Eksempel
    • bruke bjella;
    • syklisten varslet med bjella

Faste uttrykk

  • det ringer noen bjeller
    det får en til å tenke på noe eller bli klar over noe
    • det bør ringe noen bjeller hos ledelsen
  • henge bjella på katten
    utsette seg for ubehageligheter ved å være talsmann for en sak overfor en motpart

varselklokke, varselsklokke

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. klokke som varsler
    Eksempel
    • bommene er nede, det blinker rødt og varselklokkene kimer
  2. i overført betydning: varsel om at en bør være oppmerksom på noe
    Eksempel
    • påstandene fikk varselklokkene til å ringe

slumreknapp

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

knapp på vekkeklokke som får klokka til å ringe på nytt en liten stund etter at den er slått av

ringerunde

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å ringe til flere om samme sak

ring 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av ringe (3

Betydning og bruk

det å ringe (én gang);
Eksempel
  • et ring på døra

ringer

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som har til oppgave eller yrke å ringe (3, 1) (med kirkeklokker)