Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 92 oppslagsord

steinsalt

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

salt (1, 1) av faste forekomster i fjell

spaltist

substantiv hankjønn

Opphav

etter engelsk columnist, av column ‘spalte’

Betydning og bruk

skribent som har sin egen faste spalte i avis eller tidsskrift

slå 2

verb

Opphav

norrønt slá

Betydning og bruk

  1. svinge, bevege hånd, redskap eller lignende raskt (mot noe)
    Eksempel
    • slå i en spiker;
    • slå noe i stykker;
    • slå til en;
    • slå neven i bordet;
    • slå hesten med svepe;
    • slå en helseløs, i hjel;
    • være helt slått ut av varmenhelt utenfor, satt ut av spill;
    • slå seg igjennom som musikeroverleve som;
    • slå seg for sitt brystse bryst (2);
    • slå seg på brystetse bryst;
    • slå ut med armene;
    • slå med vingene;
    • slå takten;
    • slå inn 20 kr på kasseapparatet;
    • slå asken av sigaretten;
    • slå på harpe, tromme;
    • slå en pasningi fotball;
    • hesten slo bakut
    • hogge av, skjære
      • bjørnen slo fem sauerdrepte;
      • slå gress med ljå
  2. Eksempel
    • slå seg fordervet;
    • slå ut en tann;
    • slå hodet mot noe
  3. Eksempel
    • mitt hjerte slår for deg
  4. Eksempel
    • i overført betydning: japansk fotoindustri slår ut den amerikanske;
    • bli slått ut i en turneringsatt utenfor;
    • slå en i samløp;
    • fienden er slått
    • tvinge (2
      • slå under seg store landområder;
      • slå angrepet tilbake;
      • slå fienden på flukt
  5. Eksempel
    • det slo meg at dette var noe å satse påsyntes plutselig klart;
    • bli slått av en ulykke
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • en slående karakteristikkrammende
    • gjøre virkning
      • et teaterstykke som slår
  6. lage lyd, smell
    Eksempel
    • seilene slo friskt i vinden;
    • vinduet stod og slo;
    • tordenen slo;
    • klokka slår
  7. Eksempel
    • slå leir;
    • slå krøll på halen;
    • slå en strek overi overført betydning: betrakte som glemt ; se strek;
    • slå en sirkel;
    • slå en ring om noe
    • utføre
      • slå myntprege; også: tjene penger ; se mynt (1);
      • slå triller;
      • slå alarm;
      • slå ild;
      • muren slo sprekker;
      • slå en tunnel;
      • slå stiftense stift (1
  8. binde, legge omkring
    Eksempel
    • slå armene rundt halsen på en;
    • slå papir rundt noe;
    • slå et tau rundt seg
  9. helle (raskt)
    Eksempel
    • slå lensse lens (2;
    • slå i seg en dram;
    • slå en bøtte vann på varmen
  10. bevege noe raskt
    Eksempel
    • slå øynene nedrette;
    • slå opp, etter noe i et leksikonåpne for å undersøke;
    • slå boka sammen;
    • slå opp boka;
    • slå opp døra;
    • slå døra igjen
    • bevege seg raskt
      • viseren slo ut
  11. Eksempel
    • granatene slo gjennom jordvollen
    • i overført betydning:
    • styrte, komme (farende)
      • en rar lukt slo mot ossmøtte oss;
      • lynet slo ned;
      • bølgene slo over båten
    • blaffe
      • flammene slo i været
  12. Eksempel
    • slå av en pratprate;
    • slå noen konkurs
  13. Eksempel
    • slå et slag over golvet
    • baute
      • båten slo seg opp mot vinden
  14. med ulik betydning i faste uttrykk:
    Eksempel
    • dette vil slå ut i høyere priserføre til;
    • slå ut i full blomstspringe ut;
    • slå sammenforene;
    • slå av, på lyset, motorenkople inn, ut
  15. brukt refleksivt med ulik betydning
    Eksempel
    • slå seg i lag medgi seg i lag med;
    • sykdommen slo seg på lungeneangrep;
    • slå seg til roroe seg;
    • slå seg til ro mednøye seg med
    • vri
      • døra har slått seg

Faste uttrykk

  • få/slå kloa i
    også: få tak i
  • slå an på
    flørte med en gutt, ei jente
  • slå an
    være ettertraktet
  • slå av på
    redusere (pris, kvalitet)
  • slå bort
    også: ikke ville snakke om
  • slå en plate
    fortelle en skrøne, lyve
  • slå et slag for
    gå i bresjen for
  • slå fast
    konstatere
  • slå feil
    mislykkes; ikke gå i oppfyllelse
  • slå fra seg
    forsvare seg
  • slå frampå om
    antyde
  • slå følge med
    gi seg i følge med
  • slå gjennom
    bli anerkjent (som kunstner, forfatter)
  • slå i hjel tiden med
    fordrive tiden med
  • slå inn på
    styre inn på, begynne med
  • slå lag med
    gi seg i lag med
  • slå ned på
    kaste seg over
  • slå ned
    også: knekke, knuse
  • slå noe fra seg
    slutte å tenke på
  • slå om
    skifte om
  • slå opp med
    avslutte et kjæresteforhold, forlovelse
  • slå opp
    kunngjøre (i avis, blad) under store underskrifter
  • slå på tråden
    ringe
  • slå seg fram
    også: arbeide, streve seg fram
  • slå seg løs
    riktig more seg
  • slå seg ned
    sette seg; bosette seg
  • slå seg opp
    komme ovenpå
  • slå seg på
    begynne med
  • slå seg til
    gi seg til
  • slå seg vrang
    bli umulig
  • slå seg
    også: bli fuktig eller rimet
  • slå stort på
    leve flott, sløse
  • slå til
    gå i oppfyllelse; gi godt resultat
  • slå til
    godta, si ja
  • slå til
    også: gripe (hardt) inn

skoleråd

substantiv intetkjønn

Opphav

av råd (4

Betydning og bruk

  1. kollegium av de faste lærerne ved en videregående skole
  2. råd for grunnskolen i en kommune som består av skolesjefen, rektorene og alle lærerne i minst halv stilling

sin 1

determinativ possessiv

Opphav

norrønt sinn, i betydning 3 (trolig) fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. brukt for å vise tilbake til subjektet i setningen når det står i 3. person entall eller flertall:
    Eksempel
    • han tok sin hatt og gikk;
    • han forstuet beinet sitt;
    • de tok pengene sine;
    • sin veivekk, bort ; se vei (2)
    • som substantiv:
      • sørge for sinedem en tar seg av, sin familie;
      • ha sitt på det tørrevære vel forsørget; ikke kunne klandres
    • ved mål og tallangivelser:
      • veie sine 100 kg;
      • turen tok sine seks timer;
      • ha sine fordelervisse fordeler
  2. i faste forbindelser:
    Eksempel
    • være gutten sin, jenta sien som er flink, vet å greie seg
  3. brukt trykkløst etter et substantiv eller pronomen:
    Eksempel
    • hvem sin hatt er det?
    • det er far sin;
    • jeg kjenner godt Rud sinefamilien Rud

Faste uttrykk

  • få sitt
    det som faller på en, det en fortjener
  • gjøre sitt
    det som faller på en; bidra, medvirke
  • gå hver til sitt
    hjem, til sitt arbeid eller lignende
  • i sin tid
    en gang (i fortiden)
  • ta si tid
    ta lang tid
  • til sine tider
    av og til

simpel

adjektiv

Opphav

tysk, eller fransk; av latin simplex ‘enkel, oppriktig’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en simpel dress;
    • han er en simpel fyr;
    • det var simpelt gjort
  2. mest foreldet, unntatt i en del faste forbindelser: enkel, alminnelig
    Eksempel
    • være ens simple plikt

Faste uttrykk

  • simpelt flertall
    flertall av stemmer uavhengig av det samlede antallet stemmer
  • simpelt tyveri
    jus: tyveri uten skjerpende omstendigheter, til forskjell fra kvalifisert forbrytelse

sekk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sekkr

Betydning og bruk

  1. stor pose av seilduk, strie, lær og lignende til å frakte eller oppbevare noe i
    Eksempel
    • en sekk (med) poteter, mel
    • pose med (meis og) reimer til å bære på ryggen, ryggsekk
      • pakke sekken;
      • gå med tung sekk
    • i faste uttrykk:
      • mørkt som i en sekkbekmørkt;
      • dette sammen som en sekk;
      • (stormen kom) som sluppet ut av en sekkplutselig, overraskende;
      • kjøpe katta i sekkenbli snytt;
      • to store kan ikke rommes i én sekkkan vanskelig forlikes
  2. særlig i lek: den siste, sistemann
    Eksempel
    • bli sekk(en)

regulær 2

adjektiv

Betydning og bruk

Faste uttrykk

  • regulære tropper
    som hører til landets faste hær

regelmessig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. ordnet etter faste regler
    Eksempel
    • en regelmessig livsførsel;
    • regelmessige ansiktstrekk
  2. med jevne mellomrom, fast
    Eksempel
    • vi ses regelmessig

paranoia

substantiv hankjønn

Opphav

gresk ‘vanvidd’, av para og nus ‘vett, forstand’

Betydning og bruk

form for sinnssykdom som preges av faste vrangforestillinger, for eksempel stormannsgalskap eller forfølgelsesvanvidd