Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 79 oppslagsord

slå 2

verb

Opphav

norrønt slá

Betydning og bruk

  1. svinge, bevege hånd, redskap eller lignende raskt (mot noe)
    Eksempel
    • slå i en spiker;
    • slå noe i stykker;
    • slå til en;
    • slå neven i bordet;
    • slå hesten med svepe;
    • slå en helseløs, i hjel;
    • være helt slått ut av varmenhelt utenfor, satt ut av spill;
    • slå seg igjennom som musikeroverleve som;
    • slå seg for sitt brystse bryst (2);
    • slå seg på brystetse bryst;
    • slå ut med armene;
    • slå med vingene;
    • slå takten;
    • slå inn 20 kr på kasseapparatet;
    • slå asken av sigaretten;
    • slå på harpe, tromme;
    • slå en pasningi fotball;
    • hesten slo bakut
    • hogge av, skjære
      • bjørnen slo fem sauerdrepte;
      • slå gress med ljå
  2. Eksempel
    • slå seg fordervet;
    • slå ut en tann;
    • slå hodet mot noe
  3. Eksempel
    • mitt hjerte slår for deg
  4. Eksempel
    • i overført betydning: japansk fotoindustri slår ut den amerikanske;
    • bli slått ut i en turneringsatt utenfor;
    • slå en i samløp;
    • fienden er slått
    • tvinge (2
      • slå under seg store landområder;
      • slå angrepet tilbake;
      • slå fienden på flukt
  5. Eksempel
    • det slo meg at dette var noe å satse påsyntes plutselig klart;
    • bli slått av en ulykke
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • en slående karakteristikkrammende
    • gjøre virkning
      • et teaterstykke som slår
  6. lage lyd, smell
    Eksempel
    • seilene slo friskt i vinden;
    • vinduet stod og slo;
    • tordenen slo;
    • klokka slår
  7. Eksempel
    • slå leir;
    • slå krøll på halen;
    • slå en strek overi overført betydning: betrakte som glemt ; se strek;
    • slå en sirkel;
    • slå en ring om noe
    • utføre
      • slå myntprege; også: tjene penger ; se mynt (1);
      • slå triller;
      • slå alarm;
      • slå ild;
      • muren slo sprekker;
      • slå en tunnel;
      • slå stiftense stift (1
  8. binde, legge omkring
    Eksempel
    • slå armene rundt halsen på en;
    • slå papir rundt noe;
    • slå et tau rundt seg
  9. helle (raskt)
    Eksempel
    • slå lensse lens (2;
    • slå i seg en dram;
    • slå en bøtte vann på varmen
  10. bevege noe raskt
    Eksempel
    • slå øynene nedrette;
    • slå opp, etter noe i et leksikonåpne for å undersøke;
    • slå boka sammen;
    • slå opp boka;
    • slå opp døra;
    • slå døra igjen
    • bevege seg raskt
      • viseren slo ut
  11. Eksempel
    • granatene slo gjennom jordvollen
    • i overført betydning:
    • styrte, komme (farende)
      • en rar lukt slo mot ossmøtte oss;
      • lynet slo ned;
      • bølgene slo over båten
    • blaffe
      • flammene slo i været
  12. Eksempel
    • slå av en pratprate;
    • slå noen konkurs
  13. Eksempel
    • slå et slag over golvet
    • baute
      • båten slo seg opp mot vinden
  14. med ulik betydning i faste uttrykk:
    Eksempel
    • dette vil slå ut i høyere priserføre til;
    • slå ut i full blomstspringe ut;
    • slå sammenforene;
    • slå av, på lyset, motorenkople inn, ut
  15. brukt refleksivt med ulik betydning
    Eksempel
    • slå seg i lag medgi seg i lag med;
    • sykdommen slo seg på lungeneangrep;
    • slå seg til roroe seg;
    • slå seg til ro mednøye seg med
    • vri
      • døra har slått seg

Faste uttrykk

  • få/slå kloa i
    også: få tak i
  • slå an på
    flørte med en gutt, ei jente
  • slå an
    være ettertraktet
  • slå av på
    redusere (pris, kvalitet)
  • slå bort
    også: ikke ville snakke om
  • slå en plate
    fortelle en skrøne, lyve
  • slå et slag for
    gå i bresjen for
  • slå fast
    konstatere
  • slå feil
    mislykkes; ikke gå i oppfyllelse
  • slå fra seg
    forsvare seg
  • slå frampå om
    antyde
  • slå følge med
    gi seg i følge med
  • slå gjennom
    bli anerkjent (som kunstner, forfatter)
  • slå i hjel tiden med
    fordrive tiden med
  • slå inn på
    styre inn på, begynne med
  • slå lag med
    gi seg i lag med
  • slå ned på
    kaste seg over
  • slå ned
    også: knekke, knuse
  • slå noe fra seg
    slutte å tenke på
  • slå om
    skifte om
  • slå opp med
    avslutte et kjæresteforhold, forlovelse
  • slå opp
    kunngjøre (i avis, blad) under store underskrifter
  • slå på tråden
    ringe
  • slå seg fram
    også: arbeide, streve seg fram
  • slå seg løs
    riktig more seg
  • slå seg ned
    sette seg; bosette seg
  • slå seg opp
    komme ovenpå
  • slå seg på
    begynne med
  • slå seg til
    gi seg til
  • slå seg vrang
    bli umulig
  • slå seg
    også: bli fuktig eller rimet
  • slå stort på
    leve flott, sløse
  • slå til
    gå i oppfyllelse; gi godt resultat
  • slå til
    godta, si ja
  • slå til
    også: gripe (hardt) inn

sky 4

verb

Opphav

trolig fra lavtysk schuwen

Betydning og bruk

holde seg borte fra, unngå
Eksempel
  • sky tobakk og alkohol;
  • ikke sky noe;
  • brent barn skyr ilden;
  • ikke sky verken ild eller vannikke frykte noen fare

skumslokker, skumslukker

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

apparat til å slokke ild ved hjelp av skum

røyk 2, røk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. det synlige forbrenningsproduktet (som stiger opp i lufta) ved ufullstendig forbrenning
    Eksempel
    • kruttrøyk, sotrøyk;
    • røyken steg opp fra pipa, skorsteinen
  2. (det å røyke) tobakk
    Eksempel
    • ta seg en røyk;
    • kjøpe en pakke røyk;
    • stumpe røyken

Faste uttrykk

  • gå opp i røyk
    bli til ingenting, gå i vasken
  • gå som en røyk
    lett, fort
  • ingen røyk uten ild
    det ligger alltid noe under (selv et løst rykte)

fyrtøy

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

redskap til å få ild med

fyrstål

substantiv intetkjønn

Opphav

av fyr (2

Betydning og bruk

stål til å slå ild med

fyr 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fýrr, fra lavtysk, samme opprinnelse som tysk Feuer; jamfør engelsk fire

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • sette fyr;
    • har du fyr?
  2. Eksempel
    • arbeide i fyren
  3. Eksempel
    • fyren er i utstand

Faste uttrykk

  • gi fyr
    fyre av våpen
  • i fyr og flamme
    • i full fyr;
      overtent
      • bilen stod i fyr og flamme
    • sterkt oppglødd
      • de var i fyr og flamme over seieren
  • ta fyr
    begynne å brenne

floks

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk phlox ‘flamme, ild’

Betydning og bruk

  1. Phlox
  2. plante av floks (1) med motsatte blader og blomster i klase, ofte brukt som hageplante

flamme 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; fra latin flamma

Betydning og bruk

  1. tunge av ild fra noe som brenner;
    Eksempel
    • stearinlysets flamme;
    • flammene slo ut av vinduet
  2. noe som ligner på en flamme (1, 1)
    Eksempel
    • flammer i huden
  3. sterk lidenskapelig følelse
    Eksempel
    • hun tente en flamme i meg
  4. person som en er forelsket i;
    Eksempel
    • hennes siste flamme

Faste uttrykk

  • gå opp i flammer
    brenne opp
    • hele bydelen gikk opp i flammer
  • i fyr og flamme
    • i full fyr;
      overtent
      • bilen stod i fyr og flamme
    • sterkt oppglødd
      • de var i fyr og flamme over seieren
  • stå i flammer
    stå i brann;
    brenne
    • huset stod i flammer

dobbelt, dobbel

adjektiv

Opphav

gjennom lavtysk, fra fransk, opprinnelig av latin duplus ‘foldet to ganger, dobbelt så stor’; av duo ‘to’

Betydning og bruk

  1. sammensatt av to like eller lignende deler
    Eksempel
    • dobbelte dører;
    • koffert med dobbelt bunn
    • brukt som adverb
      • brette arket dobbelt
  2. som kan tolkes på to måter
    Eksempel
    • et begrep med dobbelt betydning
  3. to ganger så mye
    Eksempel
    • en dobbelt glede;
    • dobbelt porsjon;
    • gjøre dobbelt arbeid
    • brukt som adverb
      • dobbelt ergerlig;
      • dobbelt så stor
    • brukt som substantiv
      • øk masketallet til det dobbelte
  4. brukt som etterledd i sammensetninger der førsteleddet viser hvor mange ganger noe øker

Faste uttrykk

  • dobbelt bestemmelse
    substantivfrase med både determinativ (1 (bestemmerord) og substantiv i bestemt form
    • ‘dette landet’ har dobbelt bestemmelse
  • dobbelt bokføring
    • bokføringssystem der hver post blir ført på to steder, en debet- og en kreditside
    • i overført betydning: det å ikke oppgi reell pengebruk eller komme med usanne opplysninger
  • dobbelt bokholderi
    • bokføringssystem der hver post blir ført på to steder, både på debet- og kreditsiden
    • i overført betydning: det å ikke oppgi reell pengebruk eller komme med usanne opplysninger
  • dobbelt konsonant
    to like konsonanter skrevet etter hverandre;
    dobbeltkonsonant
  • dobbelt opp
    to ganger en oppgitt mengde
    • en kan ikke få dobbelt opp av alt
  • dobbelt statsborgerskap
    statsborgerskap som gir rettigheter og forpliktelser i to land eller stater
  • dobbelt tonelag
    tonem 2
    • ‘bonde’ har dobbelt tonelag
  • i dobbelt forstand
    med to betydninger
    • hun er musikalsk i dobbelt forstand og har evne både til å lytte og spille selv
  • komme under dobbelt ild
    bli beskutt fra to sider
  • se dobbelt
    se to synsbilder av de samme omgivelsene