Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Bokmålsordboka
76
oppslagsord
tine
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
þíðna
Betydning og bruk
transitivt
: få frossen væske til å smelte
Eksempel
tine
isen
;
tine
frosne rør
;
tine
(opp) kjøtt
–
gi det en temperatur på over 0 °C
intransitivt
:
smelte
(
2
II)
,
bråne
Eksempel
sola får snøen til å
tine
om person:
tine
opp
–
tø opp
Artikkelside
teppe
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
tapit
,
gjennom
lavtysk
tappet
eller
teppet
,
fra
latin
tapetum
;
jamfør
tapet
Betydning og bruk
vevd
eller
knyttet stoff til å legge på gulvet
eller
over senga,
eller
til å henge på veggen
Eksempel
gulv
teppe
, senge
teppe
;
banke
tepper
–
banke teppene for å fjerne støv, smuler
og lignende
;
legge
teppe
i stua
–
særlig legge vegg-til-vegg-teppe
;
teppet
går opp for første akt
–
sceneteppet
dekke som minner om et
teppe
(
1
I
, 1)
Eksempel
snøen la sitt hvite
teppe
over åkeren
Faste uttrykk
feie noe under teppet
skyve problem eller lignende unna
Artikkelside
søkke
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
søkkva
Betydning og bruk
synke
Eksempel
sleden sakk dypt i snøen
;
skuta sakk på grunt vann
;
søkke
i jorda
;
søkke
sammen
gi en dump lyd
Eksempel
han gikk i bakken så det sakk
;
det kom et smell så det sakk i hele huset
gi et rykk
det sakk i henne da hun hørte det
Artikkelside
stokkverk
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
etter
tysk
Stockwerk
;
av
verk
(
2
II)
Betydning og bruk
nå
sjelden
: etasje
Eksempel
snøen lå helt til andre
stokkverk
Artikkelside
stikke
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
av preteritum
stakk
av
stinge
, påvirket av
lavtysk
steken, sticken
Betydning og bruk
føre, drive spisst redskap inn i noe(n)
Eksempel
stikke
kniven i en
;
stikke
spaden i jorda
;
stikke
en med noe
;
stikke
en gris
;
stikke
en ned
;
myggen stakk som besatt
;
stikke
seg i tennene
–
rense med tannstikker
;
stikke
seg på en nål
;
stikke
hull på noe
;
stikke
i kopper
–
gravere
;
putene var stukket med gulltråd
–
brodert
;
hva var det som stakk henne?
–
også: hva gikk det av henne?
sola stakk
–
varmet intenst
som
adjektiv
i
presens partisipp
:
mørke,
stikkende
øyne
bevege
,
føre
(
4
IV)
Eksempel
stikke
nesen ut av vinduet
;
stikke
hodene sammen
–
se
hode
;
stikke
hånden borti noe
;
stikke
papirene i veska
;
stikke
noe til side
;
stikke
til en en tier
dra
,
fare
(
2
II)
Eksempel
stikke
til sjøs
gå raskt, smette
røyskatten stakk inn i muren
;
stikke
av med førsteprisen
–
vinne, dra av sted med
;
stikke
bort i butikken etter noe
;
stikke
innom
i
presens partisipp
:
komme
stikkende
skyte
,
stige
(
2
II)
,
rage
(
1
I)
Eksempel
staurene stakk opp av snøen
;
høye fjell stakk ende til værs
;
lommeboka stakk opp av lomma
nå
(
4
IV)
båten
stikker
nokså dypt
i overført betydning
:
godheten hans
stikker
ikke så dypt
–
er ikke alvorlig ment
med forskjellig
betydning
:
drikke
(
3
III
, 1)
stikke
på glasset
;
stikke
ut
sette
stikke
i å gråte
i ballspill: treffe med ball
i kortspill: legge på høyere kort enn dem (det) som ligger der før
stikke
tieren med kongen
;
stikk den
–
også: prøv å overgå den
;
det er deri det
stikker
–
det er det som er grunnen
;
her må det
stikke
noe under
–
være gjemt, skjult
;
stikke
(ut) en vei
–
merke opp (hvor den skal gå)
i overført betydning
:
stikke
ut en ny kurs
Faste uttrykk
stikke av mot
utheve seg, skille seg ut mot (noe)
stikke av
rømme
stikke om
helle (vin) fra en beholder til en annen
stikke seg fram
gjøre seg bemerket
stikke seg unna
gjemme seg
stikke seg ut
skille seg ut
Artikkelside
sprute
verb
Vis bøyning
Opphav
egentlig
‘skyte fram, spire’,
beslektet
med
sprudle
Betydning og bruk
stråle
(
2
II)
Eksempel
det
sprutet
vann ut av slangen
skvette
(
2
II)
dra til en så blodet
spruter
;
søla
sprutet
om beina
;
regne så det
spruter
fyke
kjøre så grusen
spruter
;
snøen
sprutet
unna skiene
sprøyte
(
2
II)
,
skvette
(
2
II)
Eksempel
sprute
vann på en
sende ut
sprute
gnister
briste
Eksempel
sprute
ut i latter
Artikkelside
snøløsning
,
snøløysing
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
snøsmelting
;
tid om våren da snøen smelter
Artikkelside
snøloppe
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
insekt av spretthaleordenen som i mildvær ofte kommer opp på snøen, vanligst er
Hypogastrura socialis
Artikkelside
snøfreser
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
redskap til snørydding med roterende tromler som kaster snøen til side
Artikkelside
snømugg
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
soppsykdom som utvikler seg under snøen på eng og høstsådd korn, snøskimmel,
Fusarium nivale
Artikkelside
Forrige side
Side 6 av 8
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100