Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 61 oppslagsord

stupe

verb

Opphav

norrønt stúpa ‘stå i været’

Betydning og bruk

  1. kaste, styrte (seg)
    Eksempel
    • kaste klærne og stupe (seg) i sjøen;
    • stupe fra timeteren;
    • stupe kråke;
    • hauken stuper (seg) rett ned på byttet;
    • jagerflyene stupte ned fra 5000 meters høyde
  2. falle framover
    Eksempel
    • stupe så lang en er
    • falle om, segne
      • drive på til en stuper
  3. falle, synke bratt
    Eksempel
    • fjellet stupte rett i sjøen

Faste uttrykk

  • stupe uti
    også: handle uten å tenke seg om
Artikkelside

stupbratt

adjektiv

Opphav

av stup

Betydning og bruk

svært bratt
Artikkelside

stup

substantiv intetkjønn

Opphav

av stupe

Betydning og bruk

  1. det å stupe, øvelse i svømmesport
    Eksempel
    • svalestup;
    • kunststup, sviktstup;
    • bli norgesmester i stup
  2. bratt fjellvegg
    Eksempel
    • et stup på 200 m;
    • gå utfor et stup
Artikkelside

steil

adjektiv

Opphav

lavtysk

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • steile fjell;
    • stien gikk steilt opp gjennom lia
  2. Eksempel
    • innta en steil holdning;
    • stå steilt på sitt
Artikkelside

stige 2

verb

Opphav

norrønt stíga

Betydning og bruk

  1. bevege seg med ett eller få skritt
    Eksempel
    • stige av sykkelen, hesten;
    • vær så god, stig inn, stig på;
    • stige opp på talerstolen;
    • stige over gjerdet;
    • stige til hest
  2. bevege seg oppover
    Eksempel
    • sola stiger dag for dag;
    • vannet steg;
    • stige til værs;
    • veien stiger bratt oppover;
    • temperaturen stiger;
    • nivået har steget;
    • stige i gradene
  3. Eksempel
    • larmen steg og steg;
    • prisene stiger;
    • stige i verdi
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • i stigende grad

Faste uttrykk

  • stige fram
    dukke opp, vise seg
Artikkelside

slalåm

substantiv hankjønn

Opphav

av sla ‘hellende’ og låm ‘løype’

Betydning og bruk

  1. alpin skidisiplin som kjøres i en merket løype med porter og krappe svinger og med en høydeforskjell på opptil 220 m;
    det å kjøre på ski i stadige svinger i bratt lende;
    til forskjell fra storslalåm og super-G
    Eksempel
    • stå, kjøre slalåm;
    • bli norgesmester i slalåm
  2. det å kjøre i svinger med kjøretøy
    Eksempel
    • bilene måtte kjøre slalåm mellom alle hullene
Artikkelside

sjakt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra tysk ‘skaft’, trolig på grunn av likheten med et (støvel)skaft

Betydning og bruk

loddrett kanal, smal gang som går loddrett eller bratt på skrå
Eksempel
  • gruvesjakt, heissjakt, avfallssjakt
Artikkelside

nup

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt (g)núpr

Betydning og bruk

høy fjelltopp med bratt forside
Artikkelside

forsere

verb

Opphav

fra fransk ‘tvinge’; beslektet med forse (1

Betydning og bruk

  1. påskynde sterkt
    Eksempel
    • forsere utbyggingen;
    • forsere fram en sak;
    • skøyteløperen forserte i svingen
  2. trenge seg forbi, igjennom eller inn i;
    Eksempel
    • forsere hovedporten;
    • forsere hindringer;
    • forsere en bratt bakke
Artikkelside

flog

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt flog; beslektet med fly (5

Betydning og bruk

bratt fjellvegg;
Artikkelside
Side 5 av 7