Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 39 oppslagsord

gud

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt goð, guð

Betydning og bruk

  1. overnaturlig vesen som har makt over naturen og menneskene (og som blir æret og tilbedt)
    Eksempel
    • Olympens guder;
    • romerske guder;
    • de norrøne gudene
  2. (brukt som egennavn) i monoteistiske religioner, særlig kristendommen: allmektig skaper som rår over verden og menneskene;
    personliggjort åndelig kraft som mennesker ber til
    Eksempel
    • tro på Gud;
    • be til Gud;
    • takke og prise Gud;
    • i Guds navn;
    • Guds rike er nær;
    • troen på Jesus som Guds sønn;
    • Gud skapte himmelen og jorden;
    • lære at alle mennesker er Guds barn
  3. brukt i utrop og andre mer eller mindre faste uttrykk
    Eksempel
    • gud hjelpe meg;
    • å gud, som du skremte meg;
    • du gode gud for en bok;
    • det er et guds under at ingen ble skadet;
    • det var en guds lykke at det ikke gikk verre

Faste uttrykk

  • av Guds nåde
    usedvanlig begavet;
    gudbenådet
    • en sanger av Guds nåde
  • det skal/må gudene vite
    det aner jeg ikke
  • et syn for guder
    noe som er svært vakkert eller veldig morsomt å se
  • for guds skyld
    framfor alt;
    for all del
    • vask for guds skyld hendene godt;
    • du må for guds skyld ikke si noe
  • gud bedre
    • brukt i utrop
      • gud bedre oss for et vær;
      • gud bedre for en artist hun er
    • sant å si;
      oppriktig talt
      • det får en da gud bedre finne ut av selv
  • Gud nåde
    brukt som trussel: måtte Gud vise nåde (til den som våger det nevnte)
    • Gud nåde den som kritiserer presidenten
  • gud og hvermann
    absolutt alle;
    alle og enhver
    • dette er ikke musikk for gud og hvermann
  • gud vet
    det er ikke godt å si;
    ingen kan vite
    • for første gang på gud vet hvor mange år
  • gudene vet
    det er ikke godt å si;
    ingen kan vite
    • gudene vet hva han kan finne på

be, bede

verb

Opphav

norrønt biðja

Betydning og bruk

  1. henvende seg til noen for å oppnå noe;
    Eksempel
    • be noen om noe;
    • faren min ber meg hilse;
    • be om unnskyldning;
    • be seg fritatt fra noe;
    • hun er lett å be;
    • gjøre det en blir bedt om;
    • hvem har bedt deg om å gjøre det?
    • hvis du ber pent
  2. holde bønn;
    gå i forbønn for
    Eksempel
    • be for sitt liv;
    • be om nåde;
    • be til Gud;
    • be bordbønn;
    • våke og be
  3. Eksempel
    • be noen på kaffe;
    • jeg ble ikke bedt

Faste uttrykk

  • be for seg
    be om å bli behandlet skånsomt
    • han bad tynt for seg
  • be om bråk
    forårsake bråk;
    provosere (1)
    • ikke inngå muntlige avtaler – det er å be om bråk
  • be på sine knær
    be inntrengende om noe
  • ikke la seg be to ganger
    ikke nøle

fortrøste

verb

Opphav

av for- (2

Faste uttrykk

  • fortrøste seg til
    ha tillit til, stole på
    • fortrøste seg til Guds nåde

velsignelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. (gammeltestamentlig) formular som uttrykker ønske om Guds omsorg og nåde;
    motsatt forbannelse
    Eksempel
    • bli til velsignelse;
    • det følger velsignelse med å gi;
    • være til velsignelse for sine nærmeste;
    • ta imot, lyse velsignelsenjamfør velsigne (1)
  2. Eksempel
    • dere har min velsignelse til tiltaket
    • gode (2
      • den velsignelsen som bilen erogså ironisk

uverdig

adjektiv

Uttale

også uvæˊr-

Betydning og bruk

  1. mindreverdig, nedverdigende
    Eksempel
    • han fikk en uverdig behandling fra myndighetenes side
  2. som ikke er på høyde med ens standard eller verdighet
    Eksempel
    • forhold som er et kulturland uverdige eller uverdige for et kulturland
  3. som ikke er god nok eller verdig (til)
    Eksempel
    • han følte seg uverdig til en slik nåde

unåde

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • falle i unåde hos en;
    • gi seg over på nåde og unådese nåde (1, 2)

trygle

verb

Opphav

lavtysk truggelen ‘tigge, bedra’

Betydning og bruk

be ydmykt og inderlig, tigge
Eksempel
  • trygle om nåde;
  • trygle og be om å få bli med

benåde

verb

Uttale

benåˊde

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

gi nåde til;
frita for straff;
Eksempel
  • søke om å bli benådet;
  • den dødsdømte ble benådet

avskjed

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk scheden ‘skille’

Betydning og bruk

  1. det å skilles eller ta farvel
    Eksempel
    • de reiste uten å ta avskjed;
    • de tok ømt avskjed med hverandre;
    • avskjedens time;
    • en tårevåt avskjed
  2. det å slutte i eller bli avsatt fra et embete eller en stilling
    Eksempel
    • søke avskjed

Faste uttrykk

  • avskjed i nåde
    avgang etter oppnådd aldersgrense eller etter søknad
    • han fikk avskjed i nåde
  • avskjed på grått papir
    plutselig oppsigelse