Artikkelside

Bokmålsordboka

benåde

verb

Bøyingstabell for dette verbet
infinitiv	presens	preteritum	presens perfektum	imperativ
å benåde	benåder	benåda	har benåda	benåd!
		benådet	har benådet
		benådet	har benådet

Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipp				presens partisipp
hankjønn / hunkjønn	intetkjønn	bestemt form	flertall	presens partisipp
benåda + substantiv	benåda + substantiv	den/det benåda + substantiv	benåda + substantiv	benådende
benådet + substantiv	benådet + substantiv	den/det benådede + substantiv	benådede + substantiv
benådet + substantiv	benådet + substantiv	den/det benådete + substantiv	benådete + substantiv

Uttale

benåˊde

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

gi nåde til;

frita for straff;

Eksempel

søke om å bli benådet;
den dødsdømte ble benådet