Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 49 oppslagsord

innkalling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å kalle inn eller bli innkalt;
    Eksempel
    • innkalling til årsmøte
  2. skriv med innkalling (1);
    Eksempel
    • innkallingen kom i posten
Artikkelside

innkallelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å kalle inn eller bli innkalt;
    Eksempel
    • innkallelse til møte;
    • få innkallelse til militærtjeneste
  2. skriv med innkallelse (1);
    Eksempel
    • innkallelsen lå på bordet
Artikkelside

innkalle

verb

Betydning og bruk

  1. kalle inn;
    beordre til å møte
    Eksempel
    • bli innkalt til militærtjeneste;
    • formannen innkalte til møte;
    • bli innkalt som vitne
  2. kreve tilbake;
    innkreve
    Eksempel
    • etter fire uker kan biblioteket innkalle boka
Artikkelside

inndragning, inndraing

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å inndra;
    Eksempel
    • bli dømt til to års fengsel og kr 100 000 i inndragning
  2. det å kalle inn og kjenne ugyldig
    Eksempel
    • inndraging av gamle pengesedler;
    • inndraging av bevilling
Artikkelside

inndra

verb

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • alt tyvegodset ble inndratt;
    • få førerkortet inndratt
  2. kalle inn og erklære ugyldig
    Eksempel
    • de gamle pengesedlene skal inndras;
    • inndra en bevilling
Artikkelside

tromme sammen

Betydning og bruk

kalle sammen (egentlig ved å signalisere med trommeslag);
Se: tromme
Eksempel
  • tromme sammen (folk) til en fest, et møte
Artikkelside

hjemkalle, heimkalle

verb

Betydning og bruk

kalle hjem
Eksempel
  • landets ambassadør ble hjemkalt
Artikkelside

eksitere

verb

Opphav

fra latin ‘kalle ut, oppmuntre’

Betydning og bruk

tilføre energi til en partikkel eller et system (atom, molekyl, atomkjerne eller lignende) slik at det går over til en tilstand med høyere energi
Artikkelside

åndemaning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å kalle fram ånder
Artikkelside

vokativ

substantiv hankjønn

Opphav

latin (casus) vocativus, av vocare ‘kalle, rope på’

Betydning og bruk

i visse språk: kasus for person som en tiltaler, for eksempel latin domine ‘Å, herre’, tiltalekasus
Artikkelside
Side 3 av 5