Bokmålsordboka
tromme 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tromme | trommer | tromma | har tromma | trom! |
| trommet | har trommet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| tromma + substantiv | tromma + substantiv | den/det tromma + substantiv | tromma + substantiv | trommende |
| trommet + substantiv | trommet + substantiv | den/det trommede + substantiv | trommede + substantiv | |
| den/det trommete + substantiv | trommete + substantiv | |||
Betydning og bruk
- slå på tromme (1
Eksempel
- trommeslageren trommet takten
- lage en lyd som minner om trommeslag
Eksempel
- regnet trommet mot taket
- samle
Faste uttrykk
- tromme sammenkalle sammen (egentlig ved å signalisere med trommeslag)
- tromme sammen (folk) til en fest, et møte