Bokmålsordboka
hjemkalle, heimkalle
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å heimkalle | heimkaller | heimkalte | har heimkalt | heimkall! |
| å hjemkalle | hjemkaller | hjemkalte | har hjemkalt | hjemkall! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| heimkalt + substantiv | heimkalt + substantiv | den/det heimkalte + substantiv | heimkalte + substantiv | heimkallende |
| hjemkalt + substantiv | hjemkalt + substantiv | den/det hjemkalte + substantiv | hjemkalte + substantiv | hjemkallende |
Betydning og bruk
kalle hjem
Eksempel
- landets ambassadør ble hjemkalt