Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 30 oppslagsord

diplomat

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk diplomate ‘person med fullmakt’; av diplom

Betydning og bruk

  1. person som er offisiell representant for sin stat i en annen stat
  2. person som går klokt og smidig fram, særlig i forhandlinger
    Eksempel
    • han er ingen diplomat

delegere

verb

Uttale

delegeˊre

Opphav

av latin de- og legare ‘sende ut, utnevne’; jamfør de-

Betydning og bruk

  1. overdra ansvar, makt, oppgaver eller lignende
    Eksempel
    • delegere myndighet;
    • departementet har delegert ansvaret;
    • sjefen delegerer oppgavene
    • brukt som adjektiv
      • beslutningen er tatt ved delegert myndighet;
      • kontoret har et delegert ansvar for oppgavene
  2. gi myndighet til å opptre på sine vegne;
    sende med fullmakt (1)

delegasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; jamfør delegere

Betydning og bruk

gruppe av utsendinger med fullmakt til å handle på vegne av en organisasjon, stat eller lignende
Eksempel
  • en kinesisk delegasjon besøker Norge

carte blanche

substantiv ubøyelig

Uttale

kartblaˊnsj

Opphav

fra fransk ‘hvitt kort’

Betydning og bruk

uavgrenset fullmakt, blankofullmakt
Eksempel
  • få, gi, ha carte blanche

blankofullmakt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av blanko-

Betydning og bruk

underskrevet fullmakt (2) med åpne steder i teksten til utfylling for den som får fullmakt;
uavgrenset fullmakt

bemyndigelse

substantiv hankjønn

Uttale

bemynˊdigelse

Betydning og bruk

Eksempel
  • etter bemyndigelse;
  • gi, få bemyndigelse til

bemyndige

verb

Uttale

bemynˊdige

Opphav

av myndig

Betydning og bruk

gi myndighet, fullmakt
Eksempel
  • bemyndige styret til å avgjøre saken

avgjørelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å avgjøre eller bli avgjort;
    beslutning, bestemmelse, vedtak
    Eksempel
    • stå foran en viktig avgjørelse;
    • en vanskelig avgjørelse;
    • treffe en avgjørelse;
    • sende saken til styret til avgjørelse;
    • en rettslig avgjørelse
  2. rett eller fullmakt til å avgjøre noe
    Eksempel
    • Stortinget har den endelige avgjørelsen

aval

substantiv hankjønn

Uttale

avaˊl

Opphav

gjennom fransk og italiensk; fra arabisk hawala ‘fullmakt’

Betydning og bruk

kausjonserklæring på en veksel

akkreditere

verb

Uttale

akrediteˊre

Opphav

av fransk accréditer ‘vise tillit’

Betydning og bruk

  1. gi fullmakt til å være offisiell utsending eller til å være til stede
    Eksempel
    • diplomater nyter immunitet i det landet de er akkreditert;
    • flere hundre pressefolk er akkreditert til EU-toppmøtet
    • brukt som adjektiv
      • akkreditert diplomat;
      • akkrediterte pressefolk
  2. gi offisiell godkjenning (til virksomhet, organisasjon, institusjon)
    Eksempel
    • bli akkreditert som universitet;
    • akkreditere nye masterutdanninger;
    • utføre tester på et akkreditert laboratorium
    • brukt som adjektiv
      • akkrediterte universiteter
  3. gi fullmakt til å få penger utbetalt hos tredjemann