Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 47 oppslagsord

divertere

verb

Opphav

fra latin ‘vende bort, avlede’, av di- og vertere ‘vende’; jamfør di- (2

Betydning og bruk

Eksempel
  • de diverterte med å kaste hverandre og trekke seg i protest fra listene til kommunevalget
  • brukt som adjektiv
    • det ble ganske mye melodiøs, diverterende musikk

divergere

verb

Opphav

av latin di- og vergere ‘helle, skråne’; jamfør di- (2

Betydning og bruk

  1. avvike, være ulik
    Eksempel
    • forklaringene divergerer på flere punkter
    • brukt som adjektiv
      • ha divergerende oppfatninger
  2. i matematikk, om to rette linjer: fjerne seg mer og mer fra hverandre jo mer de forlenges;
    om rekke: være divergent;
    motsatt konvergere

din

determinativ possessiv

Opphav

norrønt þinn, þin, þitt, þínir

Betydning og bruk

  1. som adjektiv, ved eiendoms- og tilhørighetsforhold:
    Eksempel
    • er det di(n) eller mi(n) bok?
    • er sykkelen din?
    • det er din dag, tur, skyld
    • som substantiv:
      • står du på ditt?holder du fast på standpunktet ditt? ; se stå (3, 1);
      • hils dine
    • i brev og lignende:
      • hilsen din Eva
  2. i tiltale foran et substantiv, oftest skjellsord, med betydning du:
    Eksempel
    • ditt fjols!
    • din tufs!

distingvere

verb

Opphav

av latin di- og stinguere ‘prikke, stikke’

Betydning og bruk

skjelne eller skille mellom
Eksempel
  • distingvere mellom kjærlighet og erotikk

diskonto

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, fra italiensk (di)sconto; jamfør diskontere

Betydning og bruk

  1. rente fram til forfallsdagen som blir trukket fra den summen som en veksel lyder på
  2. prosentsats som diskonto (1) blir regnet ut etter;
    Eksempel
    • sette opp diskontoen

diskontere

verb

Opphav

gjennom tysk, fra italiensk (di)scontare ‘avdra, avbetale’, av latin dis- og computare ‘telle, regne’; jamfør dis-

Betydning og bruk

  1. regne om en framtidig verdi til nåverdi
    Eksempel
    • å diskontere framtidige inntekter
  2. kjøpe eller selge et verdipapir før forfall (2, 2) mot diskonto (1)
    Eksempel
    • muligheten for å diskontere veksler
  3. i overført betydning: ta på forskudd (2)
    Eksempel
    • diskontere norsk seier;
    • de begynte å diskontere en allianse mellom partiene

dis-

prefiks

Opphav

av latin dis- ‘fra hverandre, til forskjellige sider’; jamfør di- (2 og de-

Betydning og bruk

  1. brukt til å markere atskillelse, utskilling;
    i ord som disponere og distrahere
  2. brukt til å markere nekting eller motsetning;

dirigere

verb

Opphav

av latin dirigere, av di- og regere ‘rette, styre’; jamfør di- (2

Betydning og bruk

  1. lede eller sende i en bestemt retning
    Eksempel
    • dirigere trafikken;
    • dirigere menneskemassene ut av byen
  2. kommandere over;
    bestemme, styre
    Eksempel
    • bli dirigert ovenfra;
    • la seg dirigere av andre;
    • det er han som dirigerer alt der i huset
  3. lede kor eller orkester ved framføringen av et musikkverk;
    lede framføringen av et musikkverk
    Eksempel
    • dirigere orkesteret;
    • komponisten dirigerte sitt eget verk

dipol

substantiv hankjønn

Uttale

dipoˊl; diˊpol

Opphav

av gresk di- og polos ‘spiss, akse’; jamfør di- (1 og pol (1

Betydning og bruk

  1. kombinasjon av en positiv og en negativ pol med like stor elektrisk ladning (i et atom eller molekyl)

dioksin

substantiv intetkjønn

Opphav

av di- (1; oks- i oksygen og -in (2

Betydning og bruk

fellesbetegnelse for en gruppe klorholdige, giftige og sent nedbrytbare stoffer som dannes som biprodukt ved produksjon av blant annet ugressmiddel, og som også blir spredt fra søppelforbrenningsanlegg