Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 32 oppslagsord

tilbakefall

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

det å falle tilbake i en tidligere tilstand
Eksempel
  • pasienten så ut til å komme seg, men fikk plutselig et tilbakefall

syndefall

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. i bestemt form: Adams og Evas synd i paradiset
  2. det å falle i synd

smulet, smulete

adjektiv

Betydning og bruk

som har lett for å falle i smuler

sikkerhetssele

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. sele som brukes for å unngå fallulykker på byggeplasser, småbarn i å falle ut av senga og lignende

sentrere

verb

Opphav

fra fransk av centre ‘sentrum’

Betydning og bruk

  1. bringe aksen i et legeme til å falle sammen med en bestemt linje
    Eksempel
    • sentrere et bor
  2. Eksempel
    • debatten har vært sentrert om tekniske spørsmål;
    • utbyggingen må sentreres på grunn av kloakkspørsmålet

sammenfall

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

det å falle sammen, sammentreff
Eksempel
  • sammenfall av helligdager;
  • et underlig sammenfall

felle 3

verb

Opphav

norrønt fella

Betydning og bruk

  1. få til å falle
    Eksempel
    • felle trær;
    • bli felt i straffefeltet
  2. drepe
    Eksempel
    • felle en elg
  3. få til å gå av;
    Eksempel
    • felle regjeringen
  4. i jus: bevise skyld
    Eksempel
    • fingeravtrykkene felte ham
  5. Eksempel
    • felle en dom
  6. la falle, miste
    Eksempel
    • felle tårer
  7. minske ved å strikke to masker sammen til én
    Eksempel
    • fell hver tiende maske;
    • begynne å felle
  8. Eksempel
    • felle sammen to trestykker;
    • felle inn en bjelke

Faste uttrykk

  • felle av
    avslutte et strikketøy
  • felle ut
    • skille ut
      • oppløsningen i væsken ble felt ut
    • dra ut
      • felle ut bladet på lommekniven

differensiasjon

substantiv hankjønn

Opphav

av differensiere

Betydning og bruk

i språkvitenskap: lydendring som hindrer to nabolyder i å falle sammen
Eksempel
  • utviklingen fra ‘hvass’ i norrønt til ‘kvass’ er en differensiasjon

diagonal 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom latin, fra gresk dia- og gonia ‘vinkel’; jamfør dia-

Betydning og bruk

rett linje som går fra ett hjørne i en mangekant til et annet uten å falle sammen med noen side

bøyle

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt bygill, beslektet med tysk Bügel; diminutiv av bue (1

Betydning og bruk

  1. bueformet stykke av metall, tre eller lignende til å holde i eller spenne rundt noe;
    Eksempel
    • bøylen på en trekkbasun;
    • høretelefonene har en behagelig bøyle over hodet;
    • feste bøylen i karusellen for å unngå å falle ut
  2. (sule til et) fiskesnøre