Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 112 oppslagsord

omgang 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt umgangr; av omgå

Betydning og bruk

  1. avdeling, runde
    Eksempel
    • laget vant første omgang;
    • presidenten ble valgt i annen omgang;
    • spille en omgang poker
  2. medfart, pryl
    Eksempel
    • gi noen en omgang juling
  3. behandling, stell
    Eksempel
    • la skoene få en omgang skokrem
  4. Eksempel
    • ledervervet gikk på omgang blant medlemmene
  5. rad av masker på et strikketøy
    Eksempel
    • strikke fem omganger på rundpinne

Faste uttrykk

  • i første omgang
    til å begynne med
  • i siste omgang
    til sist
Artikkelside

marsjere

verb

Uttale

marsjeˊre

Opphav

av fransk marcher; jamfør marsj (1 og marsj (2

Betydning og bruk

  1. gå ordnet i flokk;
    Eksempel
    • marsjere i takt;
    • elevene marsjerer inn i klasserommet
  2. gå eller flytte seg under militær kommando
    Eksempel
    • prøysserne var gode til å marsjere;
    • den tyske hæren marsjerte inn i Frankrike
  3. gå fort og energisk for å markere et standpunkt
    Eksempel
    • mindretallet marsjerte ut av møtelokalet etter valget
  4. lede en militær avdeling i sluttet orden
    Eksempel
    • marsjere en avdeling
Artikkelside

enhet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra tysk; av en (2

Betydning og bruk

  1. selvstendig del (av en større helhet)
    Eksempel
    • søke enheten i mangfoldet;
    • oppleve et kunstverk som en enhet;
    • produsere 100 enheter i døgnet
  2. grunnstørrelse i et målsystem
    Eksempel
    • dekadisk enhet

Faste uttrykk

  • gå opp i en høyere enhet
    forenes til en helhet
    • form og innhold bør gå opp i en høyere enhet
  • militær enhet
    avdeling i forsvaret i et land
Artikkelside

militær enhet

Betydning og bruk

avdeling i forsvaret i et land;
Se: enhet
Artikkelside

lukke 2

verb

Opphav

fra dansk; jamfør norrønt lykja og norrønt lúka

Betydning og bruk

  1. ha igjen;
    motsatt åpne
    Eksempel
    • kan du lukke vinduet?
    • jeg glemte å lukke igjen døra;
    • de hadde pakket så mye at det var vanskelig å lukke kofferten;
    • hun lukket bøkene for kvelden
  2. Eksempel
    • butikken lukker klokka 17;
    • han har lukket seg inne i seg selv
  3. brukt som adjektiv: stengt
    Eksempel
    • en lukket dør;
    • hun er en veldig lukket person;
    • saken ble diskutert i et lukket møte;
    • han er med i en lukket gruppe

Faste uttrykk

  • for lukkede dører
    uten adgang for publikum
    • møtet gikk for lukkede dører
  • lukke munnen på
    få til å tie
    • resultatene lukket munnen på kritikerne
  • lukke opp
    åpne
    • vil du lukke opp for meg?
  • lukke ørene for
    late som en ikke hører eller merker noe
    • de lukket ørene for alle advarslene
  • lukke øynene for
    late som en ikke ser eller merker (noe)
    • lukke øynene for problemene
  • lukket ansikt
    ansikt som ikke røper noe;
    mørkt eller uttrykksløst ansikt
  • lukket avdeling
    del av psykiatrisk sykehus der dørene er låst, slik at pasientene ikke kan gå ut uten tilsyn
  • lukket bil
    bil med fast tak;
    til forskjell fra kabriolet (1)
  • lukket land
    • land en ikke fritt kan reise til
    • fagområde en ikke forstår
      • moderne malerkunst er et lukket land for meg
  • lukket studium
    studium med begrenset opptak
Artikkelside

mellomspill, mellomspell

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. overgang i et musikkstykke;
    instrumentalspill mellom versene i en sang
  2. i skuespill: innskutt avdeling mellom to akter;
  3. hendelse som utgjør et avbrudd i noe;
Artikkelside

kontrollavdeling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

avdeling (1) i en virksomhet som har ansvar for å føre kontroll (1)
Artikkelside

holdt 2

interjeksjon

Opphav

av holde

Betydning og bruk

kommandoord, særlig i militæret: stopp (1, vent (2
Eksempel
  • avdeling holdt!
  • sersjanten ropte ‘holdt’
Artikkelside

kommando

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; jamfør kommandere

Betydning og bruk

  1. befaling, påbud, ordre
    Eksempel
    • gjøre noe på kommando;
    • lese opp en kommando fra sjefen;
    • hunden må lære å lystre kommando
  2. myndighet til å gi ordre;
    Eksempel
    • nestkommanderende overtok kommandoen;
    • hun hadde kommandoen over letemannskapene
  3. høyere militærmyndighet
  4. lett bevæpnet militær avdeling som er spesialtrent for sabotasjeoppdrag, overfall og lignende
  5. ordre en gir til en datamaskin for å få den til å utføre en bestemt operasjon
Artikkelside

eliteavdeling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

militær (2 avdeling av utvalgte, topptrente soldater
Artikkelside
Side 2 av 12