Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Bokmålsordboka
158
oppslagsord
loss
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
eller
nederlandsk
los
‘løs’
Faste uttrykk
kaste loss
løse fortøyningen til en båt
Artikkelside
løsne
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
losna
, av
løs
Betydning og bruk
bli løs, miste festet, komme på glid
Eksempel
tennene
løsner
;
kaka har
løsnet
langs kanten
;
skruen har
løsnet
;
det
løsnet
et skred
plutselig gå mye bedre
Eksempel
nå løsner det
gjøre løs
Eksempel
løsne
på grepet
;
løsne
noen steiner
;
løsne
på snippen
;
løsne
et skudd
Artikkelside
fyre
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
;
av
fyr
(
2
II)
Betydning og bruk
tenne
(1)
Eksempel
fyre
i ovnen
varme opp
Eksempel
fyre
godt i ovnen
;
fyre
med olje
;
begynne å
fyre
Faste uttrykk
fyre av
skyte
fyre av et skudd
fyre for kråkene
slippe ut varmen
fyre løs
skyte
stille mange spørsmål eller kritisere
fyre opp
tenne
(1)
fyre opp i ovnen
få til å bli mer livlig eller oppglødd
;
inspirere
(1)
,
stimulere
fyre opp stemningen
;
fyre opp spillerne før avspark
Artikkelside
plaffe
verb
Vis bøyning
Opphav
av
plaff
(
2
II)
Betydning og bruk
smelle
(
3
III)
,
skyte
Eksempel
plaffe
løs
;
plaffe
ned
Artikkelside
mobil
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
, av
movere
‘sette i bevegelse’
Betydning og bruk
bevegelig
(1)
,
flyttbar
,
transportabel
;
løs
(1)
Eksempel
mobile
tropper
;
mobil
arbeidskraft
;
med sykkel blir en mer
mobil
;
jeg er lite
mobil
for tiden
Artikkelside
massegods
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
gods som fraktes i løs vekt
;
bulklast
;
til forskjell fra
stykkgods
Artikkelside
løfting
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
lypting
, av
lopt
‘loft’
Betydning og bruk
høyt dekk i bakstavnen på (viking)skip
(dekk over) bakrommet i en båt
løs overbygning på større, åpne fiskebåter
Artikkelside
innsats
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
etter
tysk
Einsatz
Betydning og bruk
løs del til å sette inn i noe annet
Eksempel
ovn med
innsats
for oljefyring
;
innsats
i en billykt
beløp som en satser i lotteri
eller
spill
Eksempel
innsatsen
var på 100 kr
;
doble
innsatsen
noe som en setter på spill
;
noe en
våger
Eksempel
redningsmannskapene arbeidet med livet som
innsats
viktig medvirkning
;
krafttak
Eksempel
stå klar til
innsats
;
hun har gjort en stor
innsats
for norsk teater
;
med helhjertet
innsats
fra alle greide laget å vinne kampen
i musikk: det å falle inn
;
del av musikkstykke der stemme eller instrument skal sette inn
Eksempel
presise
innsatser
Artikkelside
meningsløs
,
meiningslaus
,
meiningsløs
,
meningslaus
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
jamfør
-løs
Betydning og bruk
uten mening
;
uten sammenheng
;
uforståelig, absurd
;
nytteløs
Eksempel
en
meningsløs
påstand
;
det er
meningsløst
at du må betale så mye
;
det er meningsløst å fortsette
brukt som
adverb
en
meningsløst
høy pris
Artikkelside
melen
,
mjølen
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som inneholder mye mel
;
med melaktig konsistens
;
tørr og løs
Eksempel
melne poteter
;
eplene var melne
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 16
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100