Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 76 oppslagsord

støt

substantiv intetkjønn

støyt 2

substantiv hankjønn

Opphav

av støte; jamfør støyt (1

Betydning og bruk

  1. det å støte (1)
    Eksempel
    • kulestøt
  2. plutselig følelse av glede, redsel og lignende, stikk
    Eksempel
    • det gikk et støt gjennom meg;
    • kjenne et støt av glede
    • kortvarig elektrisk strøm
      • få et støt på flere hundre volt
  3. Eksempel
    • stormstøt
  4. skarp lyd
    Eksempel
    • skipet gav et støt i fløyta;
    • trompetstøt
    • i språkvitenskap: lyd som blir laget ved at stemmebåndene lukker for luftstrømmen, karakteristisk i dansk
  5. Eksempel
    • brystet hevet seg i korte støt
  6. jamfør rykk;
    øvelse i vektløfting
    Eksempel
    • greie 150 kg i støt

Faste uttrykk

  • gi støtet til
    være en impuls, foranledning til
  • være i støtet
    være i slag
Artikkelside

støte, støyte

verb

Opphav

norrønt steyta

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • støte stokken i golvet;
    • støte spydet i noe(n)
  2. Eksempel
    • støte alle fra seg;
    • støte kule;
    • støte båten fra land;
    • støte opp døra
  3. Eksempel
    • vidda støter opp til noen høye topper – ligger opp til;
    • forskjellige problemer støtte til – kom til;
    • støte mot en mur av uvilje;
    • støte på grunn;
    • støte sammen;
    • støte mot hverandre
  4. blåse kort og kraftig
    Eksempel
    • støte i nesen;
    • støte i et horn
  5. Eksempel
    • bli støtt over noe;
    • jeg mente ikke å støte deg
    • som adjektiv i presens partisipp: som vekker uvilje, ubehag
      • virke støtende;
      • en støtende bemerkning

Faste uttrykk

  • støte an mot
    komme i konflikt med
  • støte bort
    vise (noen) bort
  • støte på
    tilfeldig treffe på
  • støte ut
    vise bort, utelukke
Artikkelside

flikk 2

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i ballspill: det å sende ballen videre i (tilnærmet) samme retning med et kort spark eller støt
Eksempel
  • hun satte ballen i mål med en flikk;
  • han fikk ballen etter en flikk fra Solskjær
Artikkelside

skandekk

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk eller nederlandsk ‘dekk til å ta imot støt’

Betydning og bruk

Artikkelside

skalle 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skalli

Betydning og bruk

  1. hode på dyr eller menneske
    Eksempel
    • en glattbarbert skalle;
    • hun skjøt elgen rett i skallen
  2. hode som sete for tanker og forstand;
    jamfør hode (3)
    Eksempel
    • ha lite vett i skallen
  3. Eksempel
    • være rynkete i skallen;
    • flytte brillene opp i skallen
  4. støt med pannen;
    jamfør springskalle
    Eksempel
    • gi noen en skalle
  5. tørr, steinete jordrygg
  6. banke (1, 1) i sjøen
Artikkelside

rykk

substantiv intetkjønn

Opphav

av rykke

Betydning og bruk

  1. kraftig, brå napp;
    brå bevegelse
    Eksempel
    • bussen stoppet med et rykk;
    • det gav et rykk i henne;
    • han åpnet døren med et rykk
  2. ri (1, 2) eller periode (1) som varer kort
    Eksempel
    • få et rykk med arbeidslyst
  3. øvelse i vektløfting der en skal løfte stangen over hodet i én bevegelse;
    til forskjell fra støt (6)
    Eksempel
    • ta 140 kg i rykk
  4. i idrett: brå økning i fart for å få et forsprang fra konkurrentene
    Eksempel
    • like før mål satte hun inn et kraftig rykk;
    • han gjorde et kraftig rykk og gikk opp i ledelsen

Faste uttrykk

  • i rykk og napp
    ujevnt, med avbrudd
  • stå rykken
    greie påkjenningen
Artikkelside

puls

substantiv hankjønn

Opphav

av latin pulsus ‘slag, støt’

Betydning og bruk

  1. rytmisk trykkøkning i pulsåre i takt med hjerteslagene;
    hjerteslag i minuttet;
    Eksempel
    • hun har en puls på 70 slag i minuttet;
    • pulsen til pasienten er ganske uregelmessig;
    • han slapper av og har lav puls
  2. kortvarig, brå forandring av elektrisk spenning;
    kortvarig partikkel- eller lysstråle
  3. regelmessig rytme, for eksempel i musikk

Faste uttrykk

  • føle noen på pulsen
    finne ut hva en person virkelig vil eller mener
  • ta pulsen på
    • telle hjerteslagene over en viss tid ved å kjenne på en pulsåre
      • legen tok pulsen på pasienten
    • undersøke hva som virkelig foregår
      • filmen tar pulsen på samtiden
  • ta pulsen
    telle hjerteslagene over en viss tid ved å kjenne på en pulsåre
Artikkelside

pute

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. fylt eller stoppet pose av stoff eller skinn til å hvile hodet mot eller til å ha til pynt
    Eksempel
    • en sofa med myke puter;
    • lene seg bakover i putene;
    • legge en pute i ryggen;
    • han la hodet på puta
  2. stoppet gjenstand til bruk i håndarbeid
  3. noe som skal ta av for støt, trykk eller lignende

Faste uttrykk

  • sy puter under armene på noen
    gjøre det for lettvint for noen
Artikkelside

ripostere

verb

Betydning og bruk

  1. i fekting: utføre et støt som avverger støt fra motstanderen
  2. svare slagferdig
Artikkelside

ripost

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk og italiensk; fra latin reponere ‘sette, bringe tilbake’

Betydning og bruk

  1. i fekting: støt som avverger støt fra motstanderen
  2. raskt, treffende svar
Artikkelside
Side 1 av 8