Bokmålsordboka
ripost
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en ripost | riposten | riposter | ripostene |
Opphav
gjennom fransk og italiensk; fra latin reponere ‘sette, bringe tilbake’Betydning og bruk
- i fekting: støt som avverger støt fra motstanderen
- raskt, treffende svar