Bokmålsordboka
ripostere
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å ripostere | riposterer | riposterte | har ripostert | riposter! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
ripostert + substantiv | ripostert + substantiv | den/det riposterte + substantiv | riposterte + substantiv | riposterende |
Betydning og bruk
- i fekting: utføre et støt som avverger støt fra motstanderen
- svare slagferdig