Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 22 oppslagsord

fremragende

adjektiv

Opphav

opprinnelig ‘som rager framfor de andre’

Betydning og bruk

Eksempel
  • fremragende musikere;
  • fremragende forskning;
  • en fremragende prestasjon;
  • gjøre en fremragende innsats

glimrende

adjektiv

Opphav

perfektum partisipp av glimre

Betydning og bruk

fremragende, strålende, utmerket
Eksempel
  • et glimrende resultat
  • brukt som adverb:
    • det gikk glimrende

briljere

verb

Opphav

gjennom fransk briller ‘stråle, blinke’; fra italiensk brillare

Betydning og bruk

glimre med ytre opptreden eller fremragende dyktighet;
greie seg strålende
Eksempel
  • briljere i selskapslivet;
  • kandidaten briljerte med sine kunnskaper;
  • en skuespiller som briljerer på scenen

prestasjon

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, fra latin; beslektet med prestere

Betydning og bruk

utført innsats eller arbeid;
Eksempel
  • en fremragende kunstnerisk prestasjon;
  • det var ingen dårlig prestasjon

mesterstykke

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. fremragende arbeid eller prestasjon
    Eksempel
    • det mesterstykket kan ingen gjøre henne etter
  2. om eldre forhold: prøvearbeid som en svenn (2) måtte gjøre for å bli mester (2)

lysende

adjektiv

Opphav

av lyse (2

Betydning og bruk

  1. som lyser;
    skinnende
    Eksempel
    • en lysende gjenstand
  2. fremragende, strålende, utmerket
    Eksempel
    • en lysende karriere;
    • en lysende begavelse

førsteklasses

adjektiv

Betydning og bruk

av beste slag, fremragende
Eksempel
  • bruke råvarer av førsteklasses kvalitet;
  • en førsteklasses pianist

eminent

adjektiv

Opphav

av latin presens partisipp av eminere ‘rage fram’

Betydning og bruk

eksepsjonelt god;
Eksempel
  • eminente musikere;
  • en eminent skuespiller;
  • ha en eminent teknikk

åndsevne

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

mest i flertall: begavelse
Eksempel
  • ha fremragende åndsevner

ypperst

adjektiv

Opphav

superlativ av eldre svensk og eldre dansk ypper ‘fremragende’, trolig fra lavtysk upper ‘øvre’, av opp

Betydning og bruk

aller best, mest fremragende