Bokmålsordboka
ypperst
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
ypperst | ypperst | ypperste | ypperste |
Opphav
superlativ av eldre dansk ypperBetydning og bruk
aller best, mest fremragende
Eksempel
- foredragsholdere av ypperste klasse;
- en av de ypperste konsertarenaene