Bokmålsordboka
ypperst
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| ypperst | ypperst | ypperste | ypperste |
Opphav
superlativ av eldre svensk og eldre dansk ypper ‘fremragende’, trolig fra lavtysk upper ‘øvre’, av oppBetydning og bruk
aller best, mest fremragende