Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
221 treff
Bokmålsordboka
78
oppslagsord
vis
1
I
substantiv
hankjønn, hunkjønn eller intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
vís
i
sammensetning
,
beslektet
med
I vise
og
vite
Betydning og bruk
måte
(
1
I)
;
bruk
(
1
I)
,
skikk
Eksempel
på nordlendingers
vis
;
det kan ikke fortsette på dette
viset
;
nå, på det
viset
;
han er snill på sitt
vis
;
på sett og
vis
–
se
sett
(
1
I)
Artikkelside
vis
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
víss
;
beslektet
med
vite
Betydning og bruk
svært klok, klarsynt
Eksempel
de
vise
menn fra Østerland
;
en
vis
mann har sagt at …
som substantiv
:
Eksempel
en dåre kan spørre mer enn ti
vise
kan svare
Artikkelside
vise
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
vísa
;
beslektet
med
vis
(
2
II)
egentlig
‘gjøre vis på’
Betydning og bruk
la noen se
;
peke ut
Eksempel
hun viste meg arbeidsplassen sin
;
vise
billetten, bankkortet
;
vise
en veien
;
vise
hvordan noe skal gjøres
;
vise
tenner
–
se
tann
;
termometeret viste 20 kuldegrader
;
kongen viste seg på slottsbalkongen
;
han har ikke vist seg på flere dager
;
like å
vise
seg
–
kjekke seg
;
vis deg nå som en mann!
–
stram deg opp!
det viste seg å være riktig
;
skrammene vistes nesten ikke
;
vise
fram
;
vise
omkring, rundt
;
vise
til brevet, søknaden
;
vise
tilbake beskyldningene
sende av sted, bort
Eksempel
vise
noen til en dyktig lege
;
vis deg ikke her mer!
–
kom aldri hit mer
gi bevis på, gi uttrykk for
Eksempel
vise
hva en duger til
;
vise
deltakelse, interesse, takknemlighet, tillit
Faste uttrykk
vise bort, ut
befale å gå bort, ut
vise døra
avvise, kaste ut
vise til rette
også: irettesette
vise tilbake på
peke tilbake på
Artikkelside
punktvis
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
punkt
og
-vis
Betydning og bruk
som skjer punkt for punkt
Eksempel
en
punktvis
gjennomgåelse
brukt som adverb:
gjennomgå noe punktvis
Artikkelside
på
preposisjon
Opphav
av
norrønt
upp á
‘opp på’
Betydning og bruk
brukt om plassering mot et underlag eller inntil noe
Eksempel
maten står på bordet
;
sette seg på benken
;
ligge på sofaen
;
lese på senga
;
bildet henger på veggen
;
stå på en liste
;
få varene levert på døra
brukt om plassering i noe
Eksempel
det er kaffe på kanna
;
ha penger på lomma
brukt ved ord som betegner lokalitet, område eller lignende
Eksempel
bo på landet
;
være ute på sjøen
brukt ved navn på øyer og de fleste byene i innlandet
Eksempel
bo på Senja
;
sykehuset på Gjøvik
brukt ved betegnelse for lokale, institusjon eller lignende
Eksempel
gå på kino
;
begynne på skolen
;
være ute på byen
brukt ved ord for kroppsdel
Eksempel
stå på beina
;
vaske seg på hendene
;
ha hår på brystet
brukt ved ord for transportmiddel
Eksempel
gå på ski
;
sette seg på sykkelen
;
om bord på båten
brukt for å vise tilknytning mellom del og helhet
Eksempel
taket på huset
;
bladene på planten
;
butikken på hjørnet
;
enden på visa
brukt ved betegnelser for egenskaper i forhold til noe annet
Eksempel
høyden på bygget
;
fargen på veggen
;
størrelsen på beløpet
brukt i uttrykk som betegner situasjon, relasjon eller lignende
Eksempel
gleden er på min side
;
ta på seg et oppdrag
;
føle noe på seg
;
hilse på noen
;
være kyndig på flere felter
;
holde seg på et høyt nivå
;
du må høre på meg
;
vent på meg!
brukt i tidsuttrykk
Eksempel
på slaget fem
;
midt på dagen
;
på sine gamle dager
;
gjøre noe på en time
;
de har ikke vunnet en kamp på år og dag
;
jeg har ikke vært der på mange år
brukt for å indikere en rekke
;
etter
(
2
II
, 8)
Eksempel
gang på gang
;
tusener på tusener
brukt ved ord som betegner årsak, middel eller måte
Eksempel
på egen bekostning
;
be noen på middag
;
være på flukt
;
klare seg på et vis
;
spille på et instrument
;
ta fisk på garn
;
kjøre på høygir
;
kreve husleie på forskudd
;
lese bøker på engelsk
;
spille et stykke på oppfordring fra publikum
med hensyn til
Eksempel
god på smak
;
på godt og vondt
;
er du sikker på det?
ved hjelp av
Eksempel
gå på bensin
;
konkurrere på service
brukt ved tallstørrelser
Eksempel
en fisk på 2 kg
;
en regning på 100 kr
;
en tekst på maksimum 100 sider
brukt ved fordeling
Eksempel
det ble 200 kr på hver
brukt ved bevegelse eller flytting av noe
Eksempel
løfte på hatten
;
gløtte på døra
om sansing eller henvendelse: i retning av noe eller noen
;
mot
Eksempel
rope på noen
;
se på tv
;
de titter på hverandre
brukt som
verbalpartikkel
Eksempel
drive på med noe
;
det fryser på
;
det stod ikke lenge på
;
det tok hardt på
;
skru på lyset
;
slå på radioen
;
kan jeg få sitte på med deg?
brukt sammen med verb i uttrykk med ‘seg’
Eksempel
kle på seg
;
ha på seg varme klær
;
la vente på seg
;
hun har lagt på seg
brukt som adverb: i aktiv tilstand
Eksempel
lyset er på
;
tv-en står på
Faste uttrykk
ha noe på noen
beskylde noen for noe ufordelaktig eller ulovlig
da politiet kom på døra, skjønte han at de måtte ha noe på ham
ligne på
se ut som
hun ligner på moren sin
på forhånd
i forveien
;
tidligere, før
beregne noe på
forhånd
;
det kunne jeg ha sagt deg på
forhånd
på fote
i orden, i tilfredsstillende tilstand
få noe på fote
;
hjelpe noen på fote
;
komme seg på fote igjen
på grunn av
som følge av
;
forkortet
pga.
hun kan ikke delta på grunn av sykdom
på kryss og tvers
i alle retninger
de gjennomsøkte området på
kryss
og tvers
på langs
i lengderetningen
skjære loffen opp på
langs
;
på langs og på tvers
på skjeve
på skrå, på skakke
stolpene står på skjeve
på tverke
skjevt, upassende, ubeleilig
alt gikk på tverke
stå på
hende, foregå
hva er det som står på her?
bråket sto ikke lenge på før politiet kom
henge i
;
jobbe hardt
de jobber og står på for å rekke fristen
være på'n
være i aktivitet
i morgen er det på’n igjen
være på
med trykksterkt ‘på’: være våken og engasjert
hun er alltid på
Artikkelside
rettvis
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
réttvíss
, av
vis
(
2
II)
‘klok, vis til å skjønne hva som er rett’
Betydning og bruk
som er i samsvar med lov eller moral
;
rettferdig
(1)
Eksempel
en
rettvis
fordeling av godene
Artikkelside
profitør
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
fransk
,
jamfør
profitt
Betydning og bruk
person som skaffer seg fortjeneste på umoralsk vis
;
jamfør
krigsprofitør
Artikkelside
a
3
III
,
à
preposisjon
Opphav
fra
fransk
;
samme opprinnelse som
ad
(
2
II)
Betydning og bruk
til, opp, på, for
;
jamfør
à jour
,
à la carte
og
vis-a-vis
Eksempel
5 kg à kr 80
;
gå 10 runder à 2 km
Artikkelside
flekkevis
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
jamfør
-vis
Betydning og bruk
i flekker
Eksempel
en flekkevis utbredelse
brukt som adverb:
snøen lå
flekkevis
Artikkelside
etterskuddsvis
,
etterskottsvis
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
jamfør
-vis
Betydning og bruk
på
etterskudd
Eksempel
etterskuddsvis
betaling
brukt som adverb:
betale
etterskuddsvis
Artikkelside
Nynorskordboka
143
oppslagsord
vis
1
I
substantiv
hankjønn, hokjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vís
i
samansetningar
;
samanheng
med
vise
(
1
I)
og
vite
Tyding og bruk
bruk
(
1
I)
,
skikk
,
sed
;
måte
(
1
I)
,
gjerd
Døme
på fjellfolks vis
;
på gammal vis
;
det kan ikkje halde fram på dette viset
;
ho er snill på sitt vis
;
på sett og vis
–
sjå
sett
(
2
II
, 2)
Artikkelside
vis
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
víss
;
samanheng
med
vite
Tyding og bruk
særs klok
;
klarsynt
,
djuptenkt
Døme
ein vis mann har sagt at …
;
dei vise menn frå Austerland
som
substantiv
:
ein dåre kan spørje meir enn ti vise kan svare
;
eit vist råd
som har fått greie på noko
Døme
bli vis med noko
Artikkelside
vise
3
III
visa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
vísa
;
samanheng
med
vis
(
2
II)
Tyding og bruk
la nokon sjå
;
peike ut
;
syne
(
2
II
, 1)
Døme
ho viste meg arbeidsplassen sin
;
vise billetten
;
vise vegen
;
vise korleis det skal gjerast
;
vise tenner
–
sjå
tann
(1)
;
klokka viser seks
;
kongen viste seg på slottsbalkongen
;
han har ikkje vist seg på fleire dagar
vere å sjå
spora viser igjen
;
like å vise seg
–
òg: kjekke seg
;
vis deg som ein mann
–
stram deg opp
;
det viste seg å vere rett
;
skrammene vistest mest ikkje
;
vise fram
;
vise omkring, rundt
;
vise til brevet, søknaden
;
vise tilbake skuldingane
sende av stad, bort
Døme
vise nokon til ein god lækjar
gje prov for
;
syne
(
2
II
, 2)
Døme
vise kva ein duger til
;
vise deltaking, takksemd, tillit
;
vise interesse
Faste uttrykk
vise bort
by å gå bort, ut; utvise
vise døra
kaste (nokon) ut, be forsvinne
vise til rette
rettleie
;
òg:
irettesetje
vise tilbake på
peike tilbake på
Artikkelside
puljevis
adjektiv
Vis bøying
Opphav
jamfør
-vis
Tyding og bruk
som skjer i
puljar
Døme
puljevis oppstilling
brukt som adverb:
dei grupperte seg puljevis
Artikkelside
punktvis
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
punkt
og
-vis
Tyding og bruk
som skjer punkt for punkt
Døme
ei punktvis opprekning
brukt som adverb:
nemne noko punktvis
Artikkelside
på
preposisjon
Opphav
av
norrønt
upp á
‘opp på’
Tyding og bruk
brukt om plassering mot eit underlag eller inntil noko
Døme
maten står på bordet
;
sitje på benken
;
liggje på stranda
;
lese på senga
;
biletet heng på veggen
;
stå på ei liste
brukt om plassering i noko
Døme
det er vatn på flaska
;
ha pengar på lomma
brukt ved nemning for lokalitet, område eller liknande
Døme
bu på ein gard
;
vere ute på sjøen
brukt ved namn på øyar og dei fleste byane i innlandet
Døme
vere heimehøyrande på Stord
;
bu på Lillehammer
brukt ved nemning av lokale, institusjon eller liknande
Døme
gå på konsert
;
vere på skulen
;
dei er ute på byen
brukt ved ord for kroppsdel
Døme
kome seg på beina
;
stå på hendene
;
ha hår på brystet
;
træ ein ring på fingeren
brukt ved ord for transportmiddel
Døme
setje seg på sykkelen
;
gå på ski
;
om bord på båten
brukt for å vise tilknyting mellom del og heilskap
Døme
taket på huset
;
ulla på sauen
;
enden på visa
brukt ved nemningar for eigenskapar i forhold til noko anna
Døme
breidda på vegen
;
fargen på veggen
;
storleiken på beløpet
brukt i uttrykk som nemner relasjon, situasjon eller liknande
Døme
gleda er på mi side
;
ta noko på seg
;
helse på nokon
;
vente på noko
;
få tid på seg
;
kjenne noko på seg
;
sove på saka
;
vere ekspert på fleire område
;
resultatet er på nivå med det i fjor
brukt i tidsuttrykk
Døme
midt på dagen
;
på sine gamle dagar
;
gjere noko på ein time
;
hytta har ikkje vore i bruk på år og dag
;
eg har ikkje vore der på mange år
brukt for å indikere ei rekkje
;
etter
(
2
II
, 8)
Døme
tusen på tusen
;
gong på gong
brukt ved ord som nemner årsak, middel eller måte
Døme
på eigen kostnad
;
vere på jakt
;
klare seg på eit vis
;
ta fisk på garn
;
skyte på langt hald
;
truge nokon på livet
;
køyre på høggir
;
krevje husleige på forskot
;
lese bøker på engelsk
;
spele eit stykke på oppmoding frå publikum
med omsyn til
Døme
stor på vokster
;
på godt og vondt
med hjelp av
Døme
motoren går på bensin
;
konkurrere på kvalitet
brukt ved talstorleikar
Døme
ein fisk på to kilo
;
ein sum på 1 000 kr
;
ein periode på minimum ti år
brukt ved fordeling
Døme
det blir 200 kr på kvar
brukt ved rørsle eller flytting av noko
Døme
lyfte på hatten
;
gløtte på døra
om det å sanse eller vende seg til: i retning av noko eller nokon
;
mot
Døme
rope på nokon
;
sjå på tv
;
han tittar på henne
brukt som
verbalpartikkel
Døme
drive på med noko
;
det fryser på
;
det stod ikkje lenge på
;
det tok hardt på
;
vinden står på
;
kan eg sitje på med deg?
slå på radioen
brukt saman med verb i uttrykk med ‘seg’
Døme
kle på seg
;
la vente på seg
;
han har lagt på seg
brukt som adverb: i aktiv tilstand
Døme
tv-en er på
;
lyset står på
Faste uttrykk
ha noko på nokon
skulde nokon for noko ugunstig eller ulovleg
politiet har noko på han
likne på
sjå ut som
han liknar på mor si
på fote
i orden, i tilfredsstillande tilstand
få noko på fote
;
hjelpe nokon på fote
;
kome seg på fote att
på førehand
i førevegen
;
føreåt, tidlegare
skrive kontrakt på førehand
;
eg fekk ingen informasjon på førehand
på grunn av
som følgje av
;
forkorta
pga.
brua er stengd på grunn av uvêret
på kryss og tvers
i alle retningar
dei søkte gjennom området på kryss og tvers
på langs
i lengderetninga
skjere loffen på langs
;
på langs og på tvers
på skeive
på skakke, på skrå
kassene står på skeive
på tverke
ulagleg, bakvendt
dette kjem på tverke for meg
;
alt går på tverke i dag
stå på
gå føre seg
;
hende
kva er det som står på her?
krangelen stod ikkje lenge på
henge i
;
jobbe hardt
elevane har verkeleg stått på i dag
vere på han
vere i aktivitet
han er tidleg på han
vere på
med trykksterkt ‘på’: vere vaken og engasjert
for å lukkast må ein alltid vere på
Artikkelside
rettvis
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
réttvíss
;
av
vis
(
2
II)
‘klok, vis til å skjøne kva som er rett’
Tyding og bruk
som er i samsvar med lov eller moral
;
rettferdig
(1)
Døme
ein rettvis dom
;
eit rettvist menneske
Artikkelside
broderleg
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
bróðurligr
Tyding og bruk
prega av same venlege og omsorgsfulle åtferd som det bør vere mellom brør
Døme
på
broderleg
vis
Faste uttrykk
dele broderleg
dele likt (som brør bør gjere)
dele broderleg på arven
Artikkelside
profitør
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
,
jamfør
profitt
Tyding og bruk
person som sikrar seg forteneste på umoralsk vis
;
jamfør
krigsprofitør
Artikkelside
all
determinativ
kvantor
Vis bøying
Opphav
norrønt
allr
Tyding og bruk
heil, utan unntak
;
i fullt omfang
Døme
bruke all fritida til idrett
;
få alt høyet i hus
;
få med alle foreldra
;
det er tydeleg for all verda
;
ete opp all maten
;
i all framtid
;
all slags folk
;
han forstod ikkje alt dei sa
;
ho har vore konservativ i all si tid
i (altfor) stor mengd
Døme
vere lei av alt bråket
;
kvifor alt dette oppstyret?
lat oss sleppe all denne sytinga
størst mogleg, største
Døme
med all mogleg velvilje
;
i all hast
;
det er all grunn til å nekte
kva som helst
;
kvar einaste form for
Døme
all mat er ikkje like god
;
alle ting
–
allting
;
all von er ute
;
det går over all forstand
;
over all forventing
kvar einaste
;
kvar og ein
Døme
ein gong for alle
;
ikkje alle dagar er like
;
alle mann på dekk!
slik har det vore gjort i alle år
;
det er eit godt tilbod på alle måtar
;
sjå ei sak frå alle sider
brukt som substantiv
alle må registrere seg
;
alle var der
slutt
(
2
II)
,
forbi
Døme
dagen er all
brukt som substantiv i nøytrum
eintal
:
allting
(
2
II)
;
det heile
;
det einaste
Døme
alt er ikkje sagt i denne saka
;
alt var betre før
;
ikkje for alt i verda!
alt vel!
alt i orden
;
alt eller ingenting
;
det raraste av alt
;
vere med på alt som er gøy
;
fotballen er alt for henne
;
det var alt for i dag
;
alt som var igjen
kollektivt
om folk
alt som kan krype og gå
brukt framfor relativsetning: så mykje som
Døme
vi sprang alt det vi orka
;
dei gjorde alt dei kunne
Faste uttrykk
all igjennom
heilt ut
;
heilt igjennom
bli kald all igjennom
all PR er god PR
all (offentleg) merksemd er bra
all sin dag
all si tid
;
heile livet
han var stokk konservativ all sin dag
all ting
det heile
;
alt mogleg;
jamfør
allting
(
2
II)
han styrer med all ting her
;
all ting vart slik som dei ønskte seg
;
da kan all ting skje
alle saman
mest om personar: alle (av eit visst tal)
;
dei som er rekna med
dei kom, alle saman
;
kjære alle saman!
alle slag
så mange
eller
fleire sortar enn ventande
;
all
slags
alle slag varer å sjå på
alt anna enn
slett ikkje
oppgåvene var alt anna enn lette
alt i alt
i det store og heile
;
til saman
alt i alt kan vi vere godt nøgde
;
alt i alt var det ein fortent siger
alt mellom himmel og jord
alt mogleg
alt saman
det heile
;
det som skal reknast med
du får alt saman for 100 kroner
alt som kan krype og gå
alle menneske ein kan tenkje seg (i eit bestemt område, ved ei bestemt hending)
feie all tvil til side
overtyde alle
framfor alt
meir enn noko anna
;
først og fremst
i all æve
for alltid
i alle måtar
på alle vis
ein staut kar i alle måtar
i alt
til saman
;
totalt
utgiftene kom på 10 000 kroner i alt
når alt kjem til alt
etter at alt er sagt og gjort
over alle haugar
langt borte
;
langt av stad
på alle fire
på kne og hender
krype på alle fire
til all lykke
som vel var
;
heldigvis
til all lykke vart ingen skadde
til alt hell
heldigvis
til alt hell kom dei uskadde frå ulykka
éin for alle og alle for éin
slik at kvar enkelt har fullt ansvar
éin gong for alle
slik at ein ikkje treng ta det opp att meir
seie det éin gong for alle
;
betale éin gong for alle
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 15
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100