Nynorskordboka
vise 1
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei vise | visa | viser | visene |
Opphav
norrønt vísa, opphavleg ‘måte å syngje på’Tyding og bruk
lyrisk eller episk dikt med einfelt innhald og melodi;
(folkeleg) song (2)
Døme
- syngje ei vise;
- visa om Villemann og Magnill
- som etterledd i ord som
- folkevise
- skillingsvise
Faste uttrykk
- den gamle visanoko ein ofte har høyrt før
- enden på visaslutten på eit lengre hendingsforløp
- halvkveden visenoko som ikkje blir sagt rett ut
- høyre ei halvkveden vise