Avansert søk

8 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

tre 3

verb

Opphav

lavtysk treden; beslektet med trå (4

Betydning og bruk

  1. bare i forbindelse med preposisjon eller adverb: bli virksom, gjøre gjeldende
    Eksempel
    • han trer i tjeneste den 1.;
    • senere trådte hun inn i tjeneste igjen
  2. i forbindelse med preposisjon eller adverb: komme, bevege seg, også i overført betydning
    Eksempel
    • syntetiske stoffer har i stor utstrekning trådt i stedet for ull og silke;
    • hun trådte i spissen for firmaet;
    • forurensningsproblemet trer i forgrunnen i debatten;
    • de trådte i forbindelse med hverandre per brev;
    • debutanten har nølt lenge med å tre fram offentlig;
    • han bestemte seg til å tre ut (av styret);
    • hun trådte tilbake (fra sin stilling) før aldersgrensen;
    • hun bad dem tre inn i salongen

Faste uttrykk

  • tre av!
    i militæret: forlat geleddet!
  • tre/trå i kraft
    bli gjort gjeldende
    • loven trer i kraft 1. oktober
  • tre inn
    • gå inn
      • tre inn i lyset
    • i militæret: forlate geleddet og gå inn i forlegningen
  • tre sammen
    om styre, utvalg eller lignende: møtes og utøve sin funksjon
    • Stortinget trer sammen i oktober
  • tre støttende til
    hjelpe til
    • i kriser behøver vi at noen trer støttende til
  • tre ut av kraft
    opphøre å gjelde
    • loven trer ut av kraft ved årets slutt

træ, tre 4

verb

Opphav

av tråd

Betydning og bruk

  1. sette tråd i
    Eksempel
    • træ en nål;
    • træ en vevtræ renningstrådene gjennom hovlene
  2. stikke (noe tynt) tvers gjennom (åpningen på) noe
    Eksempel
    • træ i skolissene;
    • træ (tråden) i nåla;
    • træ jordbær på et strå;
    • træ perler på en snor
  3. Eksempel
    • træ på seg hanskene;
    • træ genseren over hodet

Faste uttrykk

  • træ ned over hodet på
    påtvinge uten medvirkning fra den det gjelder
    • ordningen er trædd ned over hodet på dem

triumvir

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin, av tres ‘tre’ og vir ‘mann’

Betydning og bruk

medlem av et triumvirat (1)

triumvirat

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin triumviratus, av tres ‘tre’ og vir ‘mann’

Betydning og bruk

  1. råd eller kollegium på tre menn i det gamle Roma
  2. gruppe på tre (innflytelsesrike) personer
    Eksempel
    • teateret ble ledet av et triumvirat

tri-

prefiks

Opphav

av gresk treis og latin tres ‘tre’

Betydning og bruk

prefiks (1) i ord for noe som består av eller er inndelt i tre deler;
i ord som triangel (2 og trilogi

Nynorskordboka 3 oppslagsord

triumvirat

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin triumviratus, av tres ‘tre’ og vir ‘mann’

Tyding og bruk

  1. råd eller kollegium på tre menn i det gamle Roma
  2. gruppe på tre (mektige) personar
    Døme
    • eit trumvirat av generalar

triumvir

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin, av tres ‘tre’ og vir ‘mann’

Tyding og bruk

medlem av eit triumvirat (1)

tri-

prefiks

Opphav

av gresk treis og latin tres ‘tre’

Tyding og bruk

prefiks (1) i ord for noko som består av eller delt inn i tre delar;
i ord som triangel (2 og trilogi